15. sep
PÅGÅENDE FRIER: Einar Busterud ble tidligere i år, omtalt som en i overkant pågående frier på lederplass i Hamar Arbeiderblad. Det er i seg selv antakelig slitsomt nok for brudene i nabokommunene. Tegning: Oddmund Mikkelsen
 
By og Land – Mann mot Mann– fra kong Rørek til kong Einar av Hamar
Signert. Torbjørn Dybsand skriver om kommuner: Jeg trodde oppriktig at tanken om en storkommune på Hedmarken var lagt død.

0
Publisert: 25.mai.2016 04:05
Oppdatert: 25.mai.2016 04:05

Jeg har tidligere reflektert litt rundt kommunereformen og behovet for større- og mer robuste kommuner, med tanke på å løse oppgaver som en alene ikke klarer i dag. I og for seg relevant nok med tanke på de svært mange befolkningsfattige kommunene som finnes i Norge. Men Ringsaker, Hamar og Stange er da virkelig ikke små kommuner, i motsetning til det enkelte feilaktig prøver å gi inntrykk av. Til og med Løten er en middels stor kommune i landssammenheng.

De tre førstnevnte er allerede sammenslåtte kommuner (1964/1992). De er allerede blant landets mest befolkningsrike kommuner og således fullt ut i stand til å yte et godt tjenestetilbud for sine innbyggere.

Men Hamar gir seg ikke! «He’s dead, but he won’t lie down!” Ringsaker og Stange vet ikke sitt eget beste, og da er det jo flott at kloke byfolk fra Hamar kan fortelle disse bønda fra bygdene rundt hvor skapet bør stå. Og får de ikke Ringsaker og Stange på frivillig vis, håper de at kommunalminister Jan Tore Sanner skal tvinge igjennom nye grensejusteringer, slik at Stavsberg, Olrud, Nydal, Bekkelaget og Ottestad skal bli en del av Hamar.

Einar Busterud ble tidligere i år, omtalt som en i overkant pågående frier på lederplass i Hamar Arbeiderblad. Det er i seg selv antakelig slitsomt nok for brudene i nabokommunene. Men slik Busterud uttaler seg i forhold til kommunesammenslåing, kan det synes som om den i overkant pågående frier heller ikke avviser muligheten for å inngå tvangsekteskap? Dette vitner om alt annet enn et demokratisk sinnelag fra eks-raddisen som for 25 år siden var aktiv motstander av å slå sammen Hamar og Vang.

Generelt mener jeg at det er en god idé å søke samarbeid på frivillig grunnlag. Allerede i dag foregår det et utstrakt samarbeid mellom kommunene på Hedmarken, gjennom en rekke interkommunale ordninger.

Noe av «problemet» med at 3 av de nevnte kommunene allerede er store, er at de er i stand til å gjøre det de skal, og at det lokale sjølstyret fører til at de gjør forskjellige prioriteringer.

Gamle Vang kommune (sammen med en mindre del av Ringsaker kommune) ble som kjent en del av Hamar kommune med virkning fra 1992. Snart 25 år etter, er det kanskje betimelig å kunne spørre seg om dette har dette styrket Vang? Uten å være noen ekspert på dette, mener jeg at svaret er nei. Hamar kommune prioriterer de sentrale byområdene (noe som sikkert er naturlig for en bykommune), og fokus er hele tiden på byens behov.

Et annet punkt som bestandig blir trukket fram, er (Hamar-) byens behov for mer areal? I så fall må det ha skjedd en formidabel utbygging i gamle Vang siden sist jeg sjekket. Mangel på areal? Pøh! Det er i det hele tatt veldig vanskelig å få tak i substansen av hva som egentlig menes. Det synes åpenbart at tilgang på «sentrumsnære» områder er det som er interessant for Hamar. Og der er aldeles ikke gamle Vang (med unntak av Trehjørningen, Ridabu og Midtstranda).

Blir det mer vekst og utvikling i søndre del av Ringsaker og i Bekkelaget/ Ottestad hvis disse innlemmes i Hamar? Det er rimelig god vekst begge steder i dag, og det er ingen grunn til å anta at disse områdene vil bli mindre attraktive ved å forbli i sine respektive kommuner. De som peker på at Hamar kun er ute etter et betydelig antall innbyggere og dertil hørende skattekroner, peker med stor sannsynlighet i riktig retning.

For det er visst et stort problem for Hamar at innbyggere fra søndre del av Ringsaker, Bekkelaget og Ottestad kommer til Hamar og snylter på alle tjenestetilbudene de har å by på. Fæle greier. Men norske borgere trenger som kjent verken pass eller annen tillatelse for å ferdes mellom kommuner og/eller fylker. Så kanskje Hamar skulle søke om å få bli en egen stat? Så kan de jo forhøre seg med Donald Trump om hvordan de best kan sette opp en mur rundt hele byen sin så ikke alle disse bygdetullingene kommer inn? Også kan endelig Busterud bli Konge av Hedmarken?

Stortingsrepresentant Gunnar A. Gundersen (H) blander seg også borti. Han ber kommunene på Hedmarken om å slutte med kretskampen. Du verden. Hva skjedde med det rotfestede idégrunnlaget til Høyre om at fri konkurranse er sunt?

«Næringslivet» (Les; NHO innlandet) har visstnok et skrikende behov for færre kommuner. Også herfra pekes det spesielt på Hedmarken. Hvorfor det, egentlig? Hvilke konkrete utfordringer for næringslivet er det Skinstad & co. ikke får løst innenfor dagens kommunegrenser på Hedmarken? Nok en gang; Store ord og lite substans.

Uansett hvor surt det måtte være for Busterud og Hamars politikere, tror jeg de må avfinne seg med at den type frieri de forsøker å presse på sine nabokommuner, ikke blir oppfattet som spesielt kjærlig eller vennligsinnet. Det er heller ikke godt naboskap. Det er ikke god folkeskikk. Ei heller konstruktivt. La oss legge til grunn at samfunnsutviklerrollen skal være viktigste premiss for kommunesammenslåing på Hedmarken? Vel; Når 4 ordførere åpenbart ikke klarer å prate godt sammen om felles utvikling på frivillig vis; Hvordan i alle dager skal en kunne forvente at en tvangssammenslått storkommune skal kunne klare dette bedre? Det sliter i alle fall undertegnede med å se logikken i.Torbjørn Dybsand skriver om

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke