Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
Historisk: Hamar 13. august 1905. Valglokalet i Parkgata 31, øverst til høyre. Husrekken er fortsatt intakt.
 
Byens norske byggeklosser
Framtida til Parkgata 31 skal opp i kommunestyret. Hvis Omtanke As får rive gården, mister den norske bygningsarven enda et bidrag fra Hamar.

Publisert: 13.nov.2018 15:14
Oppdatert: 13.nov.2018 15:25

Sammen med et knippe andre bygg i byen har dette Hamarhuset også vært åsted for Norgeshistoriens viktigste veivalg.

Parkgata 31 er et eksempel på den lokale byggeskikken. Det er ikke igjen så mange representanter denne hustypen, som engang dominerte bybildet. Med sitt nøkterne uttrykk og beskjedne volum, har de lett falt i eiendomsutviklernes klør. I deres sted fant betongklossene sin plass.

Betydningen Parkgata 31 har hatt for byens foreningsliv og scenekunst er allerede nevnt gjennom flere innlegg i saken. Mindre kjent er det at bygården også ble scene for to av de store omdreiningspunktene i nyere norsk historie.

13.august 1905 stemte nordmennene over løsrivelse fra unionen med Sverige. Opplandenes Avis mante til oppslutning om den nasjonale frigjøringen. Hamar var svøpt i flaggets farger og byens borgere møtte mannsterkt opp i Håndverkerforeningens lokaler i Parkgata. Og det var ikke tvil; 955 hamarsinger stemte for unionsoppløsningen, en gikk i mot. Norge fikk sin selvstendighet senere samme høst. Mange grupper i det norske samfunnet måtte fortsatt kjempe for sin plass. I 1913 vant norske kvinner endelig sin stemmerett. To år senere ble Norges første Storingsvalg med allmenn deltakelse avviklet, også denne gang var det Parkgata 31 som huset begivenheten.

Viktige veivalg har ført oss fram til dagens samfunn. En spasertur i Hamar kan også være en vandring gjennom den nyere norgeshistorien. Begynner vi ved Sagatun, landets første folkehøgskole, står vi ved en av forutsetningene for Norge av i dag. Folkehøgskolene ble etablert for at folk flest skulle kunne bli selvstendige borgere i et moderne demokrati.

Det norske demokratiet var lenge skjørt og presset. Og med okkupasjonen i 1940 ble det skjøvet til side. I kaotisk flukt samlet det norske Stortinget seg på Festiviteten 9. april. I denne kritiske tiden valgte det offisielle Norge, så godt det lot seg gjøre, å sette seg til motverge mot den nazistiske overfallsmakten.

Sagatun, Festiviteten og Parkgata 31, har alle vært åsteder for avgjørende valg på veien mot det frie demokratiske Norge. Sett i sammenheng danner disse byggene rammer om viktige kapitler i vår nasjonale fortelling. De er avtrykk etter historiske hendelser som minner oss om at dagens samfunn er noe vi ikke kan ta for gitt. Hva vi velger å ta vare på i dag legger føringer for hvordan framtidens innbyggere vil forstå vår historie. Det bør vi ikke glemme, selv om byen, akkurat nå, er i rivende utvikling.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke