hacklink
buy instagram followers
19. sep
9. april: Mens stortingsrepresentantene hastet med tog til Hamar, svevde bombeflyene over Stortinget.
 
Da diktaturet fortrengte demokratiet
9. april: Avgjørelser i Hamar festivitetslokale 9. april for 79 år siden var avgjørende for det demokratiet vi er så stolte av i dag, skriver stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.

Publisert: 08.apr.2019 13:05
Oppdatert: 08.apr.2019 13:54

Beslutningene Stortinget ble invitert til å fatte i Hamar festivitetslokale 9. april 1940, var avgjørende for det demokratiet vi i Norge er så stolte over å ha i dag. De viste at grunnloven virker når det gjelder som mest.

Klokken er snart ett. Det er 9. april 1940. I Hamar festivitetslokale har stortingsmøtet pågått i en time. Stortingspresident Hambro har selv foretatt navneopprop. 37 av representantene er ikke på plass, men Hambro forteller at de er underveis.

Nasjonalforsamlingens folk begynte arbeidet grytidlig denne historiske dagen. Som for eksempel stortingssekretær Leif Thorsholt. «Tirsdag den niende april 1940 klokken fire om morgenen fikk jeg i mitt hjem telefonisk ordre om å møte på Stortingets kontor øyeblikkelig. Hurtigst mulig bega jeg meg til kontoret», skriverhan i sin rapport.

På Stortinget møter han stortingspresident Hambro, som beordrer de ansatte hurtigst å innkalle samtlige representanter til å møte på Østbanestasjonen. De skal reise til Hamar med ekstratog klokken 07.15.

Det starter et hektisk arbeid for å få fatt i representanter enten via telefon eller bil, henting av koner og bagasje - og bestilling av busser. Thorsholt og andre ansatte på Stortinget får av gårde både representanter, funksjonærer og nødvendig utstyr til Hamar. Alt samtidig med at luftangrepet på Oslo er igang.

Stortingsrepresentanter, regjering og kongehus har startet flukten fra de tyske troppene. Stortingsmøtet i Hamar må etter hvert flykte videre til Elverum, tyskerne er rapportert å være på Jessheim.

Solid forankret i troen på de rettigheter og plikter nedfelt i Grunnloven, de demokratiske spillereglene, og stilt overfor den største krisen i moderne norsk historie ender stortingsmøtet i Hamar og Elverum med Elverumsfullmakten. Med den overdro Stortinget sin myndighet til regjeringen så lenge krigen varte. Den 18. juni 1940 gikk dog det gjenværende presidentskapet med på å foreslå å trekke Elverumsfullmakten tilbake, avsette konge og regjering, og erstatte dem med et riksråd. Det endte heldigvis med kongens andre «nei».

Tilbake i Stortingsbygningen skriver sekretær Thorsholt videre i sin rapport; «Etter at alle representanter og funksjonærer var reist, lot jeg inngangsdøren til bygningen låse. Selv ble jeg på kontoret, og beordret betjentene å være en stund utover, om noe skulle komme på».

Noen timer senere marsjerer et par hundre tyske soldater opp Løvebakken. De stanser foran porten og gjør holdt. Thorsholt observerer dem gjennom vinduet. Når han til slutt må åpne døren for tyske offiserer, tar de umiddelbart Stortinget i bruk. Vaktposter blir utplassert ved alle innganger.

Fra dette tidspunkt var Stortinget inntatt av det tyske regimets representanter. Under store deler av okkupasjonstiden holdt den øverste tyske myndigheten i landet til i stortingsbygningen. Hver dag på vei inn til mitt kontor går jeg gjennom det ærverdige Eidsvollsgalleriet, som reichskommisar Josef Terboven brukte til sitt kontor. Umiddelbart etter 9. april flyttet Quisling for en periode inn på stortingspresidentens kontor. Lagtingssalen ble ombygd og blant annet brukt til rettssaker.

I stortingssalen var det sjelden møte. De som ble holdt der var langt fra folkestyrets idealer. Ingen åpne debatter og avstemninger, der representantene kunne stemme utfra parti og hjerte.

Nazistiske symboler ble plassert i lokalene. I fem år ble stortingsbygningen brukt til diktaturets formål. Diktaturet fortrengte demokratiet, både fysisk og politisk.

Da det første stortingsmøtet i det frigjorte Norge ble avholdt 14. juni 1945, var alle okkupasjonsmaktens symboler fjernet. Bygningen var gjenreist som demokratiets hjerte.

I dag, 9. april 79 år etter, bør vi minne hverandre på at frihet og demokrati ikke er en selvfølge, men verdier vi må kjempe for og verne om – også i dag.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke