Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
Netthets: Det er ikke tilfeldig hvem som rammes av netthetsen.Foto: Berit Roald, NTB scanpix
 
Dagens hekseprosesser
8. mars i dag: Før ble kvinner brent på bål, mens de nå grilles i sosiale medier og kommentarfelt.

Publisert: 07.mar.2017 16:33
Oppdatert: 07.mar.2017 17:26

I år feirer vi kvinnedagen med bokbad på biblioteket hvor tema er heksejakt og hekseprosesser. Aina Basso er årets forfatter i bokbadet, utdanna historiker og har skrevet viktige bøker om hekseprosesser og andre maktovergrep.

På 1600- og 1700-tallet ble flere hundre norske kvinner dømt til døden for hekseri. De fleste ble brent på bålet. Hva hadde de gjort for å bli anklaget for hekseri? Mange hadde ikke gjort veldig mye. De var kvinner, kanskje hadde de utfordra maktpersoner, levd eller oppført seg annerledes enn andre kvinner.

Hva gjorde naboer og befolkningen forøvrig? De fleste hadde ingen mulighet til å stå opp for de som ble anklaga for hekseri. Frykten for å være neste ut til å få anklager retta mot seg var sterkt tilstedeværende. Isteden møtte hele bygda opp for å se rettergangen og bålbrenninga. Noen menn ble også anklaget, men de aller fleste som ble utsatt for slike maktovergrep var kvinner, samt utsatte grupper som minoriteter og fattige.

Enklere å ytre seg offentlig? Terskelen for å ytre seg offentlig er senka de siste åra. Det er bare et tastetrykk unna å diskutere i sosiale medier. Fantastisk utvikling for de av oss som ellers ikke blir hørt i den offentlige debatten. Samtidig er terskelen for lav til å lire av seg hatefulle ytringer som hetser, trakasserer eller sjikanerer. Konsekvensen er at den reelle muligheten til å ha en offentlig stemme begrenses og ytringsfriheten trues.

Hets og hat mot minoriteter eller kvinner som tar plass i det offentlige rom og utfordrer makta er ikke et nytt fenomen. – Historien gjentar seg, sjøl om det gjøres på andre måter enn under hekseprosessene.

Hvem hetser? Det er de siste åra publisert flere forskningsrapporter om hatprat, der det også er sett på hvem som er avsender av hatprat og hva som ligger til grunn. Til dels handler det om spenningssøking og en dårlig nettkultur. Likevel er det ikke tilfeldig hvem som rammes. De fleste avsendere bygger på fordommer, stereotypier og forestillinger om forskjeller mellom ulike grupper i samfunnet.

Hva er dagens heksejakt? Hvem er mest utsatt for netthets og hatprat? Felles er at de bryter med normen i samfunnet. Minoritetsbefolkningen får kommentarer og hets både knytta til hudfarge, nasjonalitet og etnisitet. Hets knytta til seksuell orientering, religion og det å ha funksjonsvariasjoner er også utbredt.

Det å være kvinne er ikke å bryte med normen, men vi ser at flere kvinner enn menn i mediebransjen får hetsende tilbakemeldinger. Tilsvarende framkommer blant politikere og toppledere. Alvorsgraden i hetsen skiller seg også fra kvinner og menn. Der menn i politikken får tilbakemeldinger på hva de har ytra seg om, får kvinnene i større grad seksualiserte meldinger eller kommentarer om utseende. - Hvordan kan noen oppfordre til vold, voldtekt eller drap fordi man ikke liker meningene som ytres? Eller hvordan kan noen si at «du er så stygg at du fortjener å bli voldtatt?» Og hva gjør det med debattkulturen og rekrutteringa til politikk eller yrker der du er offentlig eksponert?

Kanskje tenker du at du ikke er et av nettrollene, og sånn sett handler ikke kronikken om deg? Håper det! – Men hverdagsrasisme og –sexisme er mye mer utbredt, og summen av mange små kommentarer er minst like ille som netthets. De fleste som utsetter andre for hverdagsrasisme er ikke klar over at deres bemerkninger blir oppfatta rasistisk. – Men det blir ikke mindre sårende av det, og det er vanskelig å stå imot.

Likestillingssenteret har hatt workshops på videregående skole om grensesetting og seksuell trakassering, og flere blir overraska over at det ikke er greit å ta på kroppen til medelever uten å spørre og ha tillatelse. «Men rompa er jo så fin, så jeg må jo få lov til å ta på den» er bare ikke greit. Og det burde være samme definisjon på hverdagsrasisme som seksuell trakassering; det er bare den som rammes som kan definere at det ikke er greit.

Vi må stoppe opp, skape bedre debattkultur og gjøre det lettere å skille seg fra normen uten å bli sanksjonert. – Det er på tide å forebygge netthets og hverdagsrasisme og skape bevissthet om konsekvensen av hets og sjikane. Alt i alt handler dette om hvordan vi behandler hverandre og hva slags samfunn vi vil ha. Vi har alle ansvar.

Likestillingssenteret jobber for et mer likestilt samfunn der det skal være plass for alle, uavhengig av bakgrunn, kjønn og kjønnsidentitet eller funksjonsvariasjoner. Kvinnedagen er en viktig påminnelse til oss alle for å fremme et mer inkluderende samfunn og stå opp mot hatefulle ytringer på nett, i nabolaget, i vennegjengen eller på middagsbesøk. Det er vanskelig, men det er nødvendig! Vi kan ikke la nye hekseprosesser vokse fram og gjøre det umulig å stå opp og vise motstand.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke