15. sep
 
De Castbergske barnelover 100 år
Jubileumsmarkering denne uka.

Publisert: 26.nov.2015 04:00
Oppdatert: 26.nov.2015 09:07

Stortinget markerer denne uken 100-årsjubileum for de Castbergske barnelover. Lovene skulle sikre såkalt «uekte» barn rett til fars navn og arv. Farskap og biologisk opphav er noe vi alle er opptatt av. Statsarkivets oppgave er å dokumentere det som har skjedd i offentlig forvaltning og rettspleie.

Dette gjelder alle samfunnsområder, og dette gjør vi for at opplysningene skal kunne gjenbrukes til administrative og politiske formål, for å bidra til velferd og dokumentasjon av folks eiendom og rettigheter, og som grunnlag for historieforskning og kulturaktiviteter. Hos statsarkivene finnes opplysning om fødsel og død, eiendom og skatt, og altså opplysninger om farskap og biologisk opphav.

Etter innføringen av de Castbergske barnelovene engasjerte myndigheter og domstoler seg i større grad i forholdet mellom far og mor, og dette satte dermed spor i offentlige arkiver. Når en ugift mor fikk barn etter 1916, skulle det utferdiges et farskapsforelegg.

Målet for fylkesmann, sorenskriver og domstoler var å finne en far, noen som kunne betale for barnet og gi det en bedre framtid. Farskapsforelegg ble utferdiget, vedtatt eller ei, og bidrag ble effektuert.

Dette har vi altså opplysninger om, langt tilbake i tid. I tillegg har vi rettslige kilder i de tilfellene far ikke erkjente farskap, og det ble rettssak. I kildene med avhør, vitneprov og dommer finner vi beskrivelser av personer og hendelser. Slik kommer vi tett innpå på livet til menneskene. Vi møter enkeltindivider og enkeltskjebner. I arkivene finner vi mennesker vi kan identifisere oss med.

Uten arkivene ville dette være glemt for alltid, i alle fall ville vi ikke kunne dokumentere hva som faktisk har skjedd. Arkivene utgjør forskjellen mellom historiene på bygda, i familiene og det som faktisk ble nedtegnet. Vi må selvsagt være kildekritiske, i farskapssakene er det påstand mot påstand og bygdesladder. Mange sitter på sine egne, personlige hemmeligheter.

Det kommer jevnlig mennesker til statsarkivet med familiehistorier de ønsker å få bekreftet. I nyere saker har vi taushetsplikt, hvis du da ikke er far, mor eller barn i saken. Biologisk opphav er et ømtålig emne, både i og utenfor statlige arkiver.

Til syvende og sist kan vi si at dersom man virkelig ønsker sannheten om sitt biologiske opphav, er nok DNA testing å anbefale. Vår jobb er å sørge for at farskaps- og bidragssaker faktisk bevares for ettertiden, og at opplysingene er tilgjengelig når folk trenger dem.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke