hacklink
17. sep
SOM OSS: Jeg kommer aldri til å se det som noe mål å falle på plass i dette vi’et, skriver Helen Rønningsbakken.
FOTO: GEIR VESTAD
 
De er ikke som oss
Annerledeshet: Denne gangen er det de nyankomne flyktningene som gruppen som «ikke er som oss». Det håper jeg de aldri blir.

Publisert: 20.okt.2015 04:00
Oppdatert: 21.okt.2015 08:12

De er ikke som oss, ordene har lang etterklang. Jeg vet ikke hvem vi er, har aldri falt på plass i vi´et. Vet bare at denne gangen så er det de nyankomne flyktningene som tilhører den gruppen som ikke er som oss.

Dere er ikke som oss, barndommen synger i ørene.

Året er 1979, det er den første kvelden hjemme der vi er en familie på fem, en ny sovende bror ligger i stua. Det banker på døra i gangen. Utenfor står han som har drukket seg full nok til å våge å fortelle at vi ikke hører hjemme. Dere er ikke en av oss. Dere passer ikke inn her. Kom dere ut av bygda, hvis ikke får dere skaffe dere et lønnet arbeid som andre folk. Som oss andre. Hvis dere vil bli, må dere bli som oss.

Da han blir skysset ut av kjøkkenet og døra låses går han rundt huset. Stiller seg ved et av vinduene og begynner å kle av seg buksene. Vi trekker for gardinene, jeg kryper sammen i sofaen. Deretter fortsetter jeg å trekke for alle gardinene i de neste 22 årene, hver eneste kveld.

Vi hadde ikke bil, far hadde skapt sin egen arbeidsplass som sjelden håndverker, vi hadde ikke tv, jorda ble dyrket på gammel måte, mor sang viser ved kjøkkenbenken og sydde klærne våre selv, far plukket blomster og spilte citar, vi hadde høytlesning om kveldene. Ikke rart det tippet fullstendig over, vi var ikke en av dem.

Så går det noen år. Det ringer på ytterdøra, vi kommer med underskriftslista. Hvilken liste? spør far. Lista som går i mot at Skoglund skal selges til munker, vi kan ikke ha et kloster i bygda, de er ikke som oss. Det demrer i minnet. Far tar i mot lista og jeg lurer på om han har ment å skrive under. Han river et blankt ark i to og svarer at nå har de fått hans underskrift. Du kæinn ta hele lista og tørke deg i ræven mæ'n, svarer far.

Så selges Skoglund til Yoga Ashrama. Noen helger deltar mor og far på foredrag der. I den nøkterne stua utenfor spiser vi ungene Harald Olsens bløtkake og tegner med sterke farger på store ark. På veggen henger et bilde av guruen Swaminarianananda. Jeg øver meg på å si navnet, det triller ut av munnen.

De er ikke som oss, ordene har lang etterklang. De kommer i horder, for å plyndre og voldta, det er det eneste de vet noe om. Lokalsamfunnene blir rasert og Norge islamifisert. Det er bare slik de er, det ligger i troen, i oppdragelsen, står skrevet i koranen. Lar du deg lure av universitetsutdannelse og dress? Mannen foran deg er en fordekt bavian hvis primitive adferd snart vil komme til syne. Det vesle barnet du holder i armene vil en dag våkne opp som kriger, det ligger nedarvet i genene.

De blir aldri som oss. Nei, det håper jeg da virkelig ikke. Jeg kommer aldri til å se det som noe mål å falle på plass i dette vi´et.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke