23. okt
 
De er som oss

0
Publisert: 21.sep.2016 04:00
Oppdatert: 21.sep.2016 06:51

Om vi er «glad i dyra våre» er ikke relevant. Dette handler om grunnleggende gjensidig respekt.

Da jeg var på besøk hos venner i India i fjor, jaget jeg en liten ape ut av nabohuset. Da vi gikk ut ti minutter senere, satt hele apefamilien utenfor og ventet. Den minste (mitt nemesis fra tidligere) skrek et par pip, og så bykset faren brølende fram og bet meg der låret møter daukjøttet. Det var intenst, og førte til en periode med rabies-sprøyter.

Poenget: handlingen var resultatet av sofistikert kommunikasjon. Barnet sladret, og tok med klanen tilbake til huset. Og han plukket meg ut av en gruppe på seks personer: «Det var han tynne der, med brillene.»

En dyrelingvist i øst-Afrika som studerte surikater (de søte fra Lion King) fant ut at de kunne uttrykke åtte ulike farger. I prinsippet kunne de si: «Menneske i anmarsj, med gul T-skjorte.»

Vi vet om 38 forskjellige måter katter uttrykker sinnsstemninger gjennom mjauing. På universitet i Lund studeres nå katters ord og uttrykk. I følge National Geographic regner man med at de har både språk og dialekter, og snakker til oss. Vi er bare for dumme til å forstå dem.

I går publiserte «The telegraph» ny forskning fra Karadag naturreservat, hvor de har studert delfiners lingvistikk. De snakker i fullstendige, korte setninger (sjelden mer enn fem ord) men språket er ekstremt tonalt; opptil tusen toner. Dermed kan delfiners språk (det finnes nok mange) være langt rikere enn vårt. Kanskje er det derfor de har større hjerner enn oss, derfor de er mer sosiale og solidariske. (Et morsomt sidepoeng: Forskerne studerte to delfiner i en tank, og la merke til at de lot hverandre fullføre setningene før de svarte. De er altså også mer høflige enn oss!)

Er det så farlig om dyr har gode språkferdigheter? Vel, det forutsetter konseptuell tenkning og konsekvensforståelse. Den som forstår årsak og konsekvens, kan føle redsel for smerte. Vi vet at mange dyr har et mer finstemt sanseapparat enn oss, så det er sannsynlig at frykten deres for det som skjer i slakteriet er større enn noe vi kan erfare. Traumer fører dessuten til langvarige adferdsendringer i dyr (det er ikke plass til å beskrive dem her.)

Alle rettighetsbevegelser tar av på samme måte: Man kommer til et punkt hvor en kritisk masse av makthaverne spør: «Hva hvis de ikke er så ulike oss? Slavene, arbeiderne, de fattige, kvinnene, barna homsene.» Nå altså dyrene.

Hvis alt dette er riktig — at kuer og griser har gleder og sorger, og evnen til å slå av en prat — så står vi overfor den største rettighets- og frigjøringsrevolusjonen i verdenshistorien. Hvis vi finner ut at vi dreper over femti milliarder individer hvert år som føler frykt, smerte, sorg og savn:

Hva gjør vi da?

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke