hacklink
buy instagram followers
19. sep
HVITE BUSSER: De hvite bussene» var et viktig tiltak som ble satt igang av svensk Røde Kors med Grev Folke Bernadotte i spissen. Han hadde forhandlet direkte med Hitlers innenriksminister Himmler om overføring av norske og danske sivilfanger til Danmark og Sverige. På bildet er tre av bussene på vei fra Østerport i København i retning konsentrasjonsleirer i Tyskland. Evakueringen omfattet i alt ca. 20.000 fanger.foto: Pressens Bild
 
De hvite bussene
Krigen: I disse dager for 70 år siden ble utallige menneskeliv, blant dem min fars, reddet og befridd fra tortur og pinsler av en uredd og handlekraftig svenske, skriver Mona Johansen.

0
Publisert: 08.apr.2015 04:00
Oppdatert: 08.apr.2015 07:19

Dachau 1945, det er mars og store grågåsflokker flyr lavt over tusener av beinrangler med filler på, innesperret av et høgt piggtrådgjerde. Blant alle beinranglene er det også mange norske, som følger flokkene med forpinte utrykk og tårer rennende nedover de avmagrede ansiktene.

De vet så vel at disse flokkene er på tur til Norge, til deres kjære hjemland, til deres familier og venner som det er så uendelig lenge siden de så sist. De ser for seg grågåsflokkene som vil fly over fjell og dal, sjø og små skogstjern, store skoger og lier som begynner å grønnes, og hvor store tepper av blåveis lyser opp mellom hvite bjørkestammer. Lengselen suger så hardt i magen at den for en kort stund tar døyven på sulten, som ustoppelig har gnagd som en revekjeft i flere år.

Ett bittelite menneskelig øyeblikk får de, før de rykkes tilbake til virkligheten i all sin gru ved at en SS-djevel roper om oppstilling og hans medhjelpere følger opp med stokkeslag og spark, hvis det ikke etter deres mening går fort nok. De som ikke klarer å komme seg opp i stående stilling, på grunn av sykdom og underernæring blir regelrett slått ihjel der og da. Uten at dette affiseres av medfangene i noen større grad, for dette og enda verre ting hadde de vært vitne til flere ganger for dagen i flere år.

Mange av de som står her var NN-fanger som var evakuert fra Naztweiler, der kommandanten likte å feire jul ved at alle ble kalt ut til oppstilling på appellplassen i bitende kulde. Der måtte de stå i de få fillene de hadde til klær, mens den sadistiske kommandanten Krammer beordret noen til å bygge en galge.

Så ble det plukket ut to tilfeldige fra de mange rekkene med beinrangler, som da umiddelbart ble hengt. Deretter ble alle de andre beordret til å gå i ring rundt galgen med beskjeden at «her har dere juletreet deres, og at jeg med glede skulle ha hengt hver og en av dere, god jul».

Rundt det «juletreet» gikk min bestefar og min far, men på appellplassen i Dachau denne marsdagen stod bare min far igjen. Bestefar ble fratatt livet i januar, etter to år og tre måneder i umenneskelig forhold i tysk fangenskap. Han endte sitt liv der, sammen med flere av sine kamerater og sambygdinger, som straff for at de hadde utvist stor medmenneskelighet og godhet for andre som var i nød, russiske krigsfanger.

Det hadde versert mange forskjellig rykter i leiren i lengre tid nå. Ryktene ble flere og flere i takt med de alliertes fly og bombinger som de kunne se og høre. Dette gjorde at flere og flere øynet et håp om at deres pinsler var forbi og at krigen ville ta slutt. Men mange av spekulasjonene gikk også ut på at de alle skulle drepes, eller gå foran som minefangere for den tyske hæren. De norske NN-fangene hadde også fått tildelt rødekorspakker nå, noe som var strengt forbudt for dem å få og helt ubegripelig for dem. Nei dette var ikke til å bli klok på.

Enda mindre forsto de da de fikk beskjed om å gå til et stort kleslager i leiren og plukke seg ut bedre klær og sko. Så kom ryktet om at en fremmed makt hadde fått tillatelse til å hente alle skandinaver i leieren, men mange turte ikke tro på dette. Så da beskjeden kom om at alle måtte være klar til utmarsj når som helst, kanskje også om natten, var mange sikre på at det var deres siste reis. 23. mars kom ordren om å marsjere ut gjennom porten i Dachau og stille opp i rekke langs veien. Det ble visket blant fangene at nå skal vi drepes og utryddes før de allierte kommer.

Derfor ble det helt ubegripelig for dem da de etter en time fikk se at det kom en hel kolonne med hvite busser som kjørte opp langs med rekken av beinrangler. På bussene var det malt røde kors med rødt, og ut av den ene kom en lang fyr i en ikketysk uniform. Han så seg rundt og sa: «Så her har vi grabbarna». «Å herregud, han er svenske, for det gjennom hodet til beinranglene, men ingen turte å si noe for den tyske kommandanten og vaktene så alt annet enn fornøyde ut.

De fikk så beskjed om å stige inn i bussene, og der var det plassert store matbokser under hvert sete som det bare var å forsyne seg av. De så og hørte, men å fatte det som skjedde var vanskelig, og mange tårer fant veien nedover de uthulede kinnene da bussene satte seg i bevegelse og vakttårnene i helvetes leir Dachau ble borte i synsranden. Her satt det som var igjen av de store sterke karene, som ble sendt fra Norge for flere år siden til et helvete som ingen kan fatte. De kunne heller ikke helt fatte at dette var første skrittet på vei hjem og friheten.

En stor og kraftig svenske med hvite busser hadde kommet som vår herre og ville nå gi dem livet og friheten tilbake. Det var ikke til å tro, selv den største hedning sendte en takk til vårherre da, og matboksen ble holdt så hardt at den var i ferd med å knuses av armer som bare var knokler med skinn på.

Ja dette ble begynnelsen til friheten for mange, men noen fikk bare så vidt smake på den, for døden fulgt også med i bussene.Noen fikk bare være med til første stoppested, før flekktyfusen som hadde tatt tusener av liv i leirene krevde sine ofre igjen.

Men de fleste som ble reddet av de hvite bussene kom hjem til et liv i frihet, men med en bagasje ingen av oss kan fatte innholdet i.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke