hacklink
18. sep
Illustrasjon: Oddmund Mikkelsen
 
De skulle tømt en sjokoladeautomat
Ungdomsaktivitet: Vi drar dem fra babysvømming til fotballskole, mellom lekser og lørdagsjobb. Når skal de rekke å starte sitt eget band?

Publisert: 17.okt.2015 04:00
Oppdatert: 19.okt.2015 12:53

Det begynner med babysvømming i tremånedersalderen. Fortsetter med babymassasje, der mødrene, og en og annen sjelden pappa, sitter i sosial ring på mjuke matter i et varmt rom med dempet belysning og babyene kravlende foran seg.

Så kommer babysangen, organisert av kulturhus, menighet, kor eller helsestasjon. Derfra en tur innom babykinoen.

Vi melder oss på, tenker at det er viktig å gjøre små unger trygge, lære dem å flyte vektløse i vann og holde på den medfødte lukkerefleksen som gjør at de kan dykke.

Vi håper det er utviklende for små menneskesinn å høre vuggesanger, sikle på rytmeinstrumenter og rulle ustødig rundt på gulvet mens voksne hender fulle av velvilje stryker dem over ryggen.

Vi veit jo at unger trenger å stimuleres gjennom alle sanser. Derfor vil vi i alle fall ikke ta sjansen på å la det være.

Jeg veit hvordan det er, jeg og miniene mine tok alle kursa, både for elleve og ni år siden. Og jeg ville ganske sikkert gjort det om igjen – sjøl om det er vanskelig å si helt konkret hva gutta har igjen for det i dag.

For gjør vi det egentlig for ungas skyld – eller mest for vår egen? For samvittighet og usikkerhet?

Foreldre i dag følger og frakter unga sine til flere fritidstilbud enn noen gang før. Ifølge Aftenposten deltar nesten sju av ti 10-11-åringer på organiserte aktiviteter mer enn tre ganger i uka.

Vi fyller ettermiddager og kvelder så ikke bare vi, men også unga, viser alle slags tegn på stress. De har lange skole- og SFO-dager. Deretter lekser, før det er videre på svømming, fotball, kulturskole, ishockey, pianotimer, breakdance og ridning. Flere ganger i uka.

Vi vil at de skal finne seg sjøl. Få prøve sine kreative sider, teste om fiolin er noe for dem, eller friidrett? Kanskje er jentungen et atletisk talent?

Det er synd og skam om noe skulle vært uprøvd, og det siste vi vil er få skylda for å ha hindret dem i å nå sitt potensial.

Vi får aldri leve det normale ungdomsliv,

får aldri bruk for vårt private initiativ.

Misforstå meg ikke, jeg er stor tilhenger av sosiale møteplasser der man får venner, lærer organisering og viktigheten av sosial deltakelse.

Men blir de ikke overstimulert? Jeg er redd vi glemmer å gi plass, rom og tillit til fri lek og uformelle møtesteder der unga på eget, sjølstendig initiativ kan finne på noe å gjøre. Kjenne etter, engasjere seg, og ikke få det verken pådytta eller servert.

Er det derfor ungdom trekker seg tilbake til rommet sitt?

Nå er det ikke nytt at 15-åringer dropper ut av foreninger, men andelen ungdom som deltar i fritidsorganisasjoner gikk ned med fem prosent fra 2010 til 2013.

Nå er de mette på organisert aktivitet i tolvårsalderen og synes det holder i massevis å omgås venner på Skype, Snapchat og Instagram. De trenger jo ikke være til stede fysisk.

Og Youtube-kanalen sin kan de oppdatere hjemmefra, med en ny video de har laget - aleine.

For all del; også dette lærer de utrolig mye av, jeg er ikke teknologipessimist. Men får de til å rive seg løs? Stimuleres evnen til å være spontan, å improvisere?

Sitter vi i mørket helt til morgendagen gryr,

merker vi beklagende at ungdomstiden flyr.

En gang gjorde ungdommen opprør og testa grenser, markerte avstand til foreldre og tidligere generasjoners vedtatte normer.

Nå stiger gjennomsnittsalderen for både førstegangs alkoholdrikkere og sexdebut. Dagens ungdom er «snillere» enn noen gang.De har så mye skolearbeid, så mange oppleste krav og stilltiende forventninger å leve opp til at de er mer hjemme. Eller på jobb.

Vi skulle tømt en sjokoladeautomat,

men vi fikk aldri, aldri tid.

Det ble å sitte ved et TV-apparat

i hjemmets harmoni.

Som for å slå et slag for dem som oppsøker gammeldagse fellesskap, som går ut av døra på eget initiativ, har HA i høst lansert Uhørt. En mønstring av ni unge, lokale band på Hedmarken, som alle har spilt inn en musikkvideo du kan se her: h-a.no/uhørt

Vi ville lage en arena for aktive ungdommer og løfte fram dem som gjør noe og finner felles glede i musikken.

De er slett ikke udøende, selv om de blir sjeldnere. De som møtes i garasjen, kjelleren, øvingsrommet. Band med drøm om platekontrakt, å slå gjennom - eller bare ha det gøy. De fordeler instrumenter, velger en frontfigur som kan synge. De tar nesten-profesjonelle bandbilder, stemmer demokratisk over bandnavn og tegner egen logo.

De lager plakater og gir den mest organiserte ansvar for å booke spillejobber på skoleavslutninger, lokale festivaler, som oppvarmingsband.

De gjør det, sjøl om det strengt tatt holder med én datamaskin og teft for catchy melodilinjer for å bli Kygo. Det er nok med ett menneske på et gutterom for å erobre den vestlige verden på Spotify og sosiale medier.

Men et godt, gammeldags band skaper ikke bare musikk og minner. De skaper mennesker med viktige erfaringer - og ofte klarer det det helt uten hjelp fra organiserte voksne.

Vi skulle tømt en sjokoladeautomat,

Og kjent oss gammeldags og fri,

men vi fikk aldri tid.

God, aktiv helg!

De uthevede sitatene i teksten er fra Alf Prøysens «Tango for TV».

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke