hacklink
buy instagram followers
19. sep
 
Den teiteste regelen som finnes
Idrett: Kvinner har til alle tider måtte kjempe for å få drive idrett på samme vis som menn. Når er det hockeyjentene som slår i bordet.

Publisert: 23.jan.2016 04:00
Oppdatert: 23.jan.2016 07:43

Hvorfor skal ikke jenter få takle når de spiller kamper i ishockey?

Storhamar-jenta Hanna Olsen, som nylig har spilt U18-VM for Norge, kaller regelen som forbyr taklinger når jentene kommer med puck og kølle for «det teiteste som finnes».

Det er ikke vanskelig å være enig med henne. Ishockey handler jo nettopp om tøffe taklinger og fysisk kamp om pucken. En kampsport, sier hockeytrenerne når de skal forsvare slåssingen på isen.

Vel å merke når gutta spiller. Diskriminerende, sier Hanna Olsen.

Hvorfor regelen har kommet er et godt spørsmål, svarer Petter Salsten, sportssjef i Norges Ishockeyforbund når Hamar Arbeiderblad ber om en begrunnelse. Mens generalsekretæren i ishockeyforbundet, Ottar Eide ikke synes at spillet blir noe bedre med taklinger.

Det er et synspunkt Christian Larrivee og de andre herrespillerne bør merke seg. Skal ishockeyforbundet innføre forbud mot taklinger i all ishockey, siden det tydeligvis er en overflødig del av spillet?

Både Salsten og Eide viser til at man følger de internasjonale reglene. Trygt og godt å ha dem å lene seg til.

Det er fristende å kalle det for ansvarsfraskrivelse. Handler dette i bunn og grunn om hva vi synes passer seg for jenter?

Det er i så fall ikke noen ny debatt. Kvinneidrett har til alle tider møtt fordommer og motstand.

Denne uka fortalte Dagbladet om hvordan den første kvinne som løp Boston Marathon i 1967 ble forsøkt fysisk kastet ut av løpet. 20 år gamle Kathrine Switzer hadde fått sansen for det å løpe. men det var forbudt for kvinner å delta.

Hun meldte seg på med initialene K. V. Switzer, og klarte å fullføre løpet til tross for at arrangørene forsøkte å rive av henne nummeret og presse henne ut i grøfta.

Bildene hvor hun ble angrepet gikk verden over, og er senere kommet på den internasjonale lista over «100 photos that changed the world».

«En vanlig oppfatning om kvinner og løping var at vi ville få tjukke lår, bart, hår på brystet og at puppene kunne ramle ut», forteller Kathrine Switzer.

Igjen ser vi at reglene er gode å ha når forbudet skal forsvares. «Kvinner kan ikke løpe maraton fordi reglene forbyr det. Uten regler ville samfunnet ende i kaos», sa lederen for arrangørklubben i Boston.

Senere har Norge hatt banebrytende kvinnelige maratonløpere. Ingen tenker på bart og hår på brystet når navn som Grete Waitz og Ingrid Kristiansen nevnes. Men som Kristiansen skrev på sin blogg i oktober i fjor: «Kvinner har ikke alltid fått lov til å drive idrett slik vi gjør det i dag. Idrett var noe som menn drev med. Kvinner skulle ikke svette eller drive med slikt, de skulle tenke på sitt utseende.»

Kristiansen peker særlig på «jentutn», langrennsjentene med Ingrid Wigernæs i spissen, som til slutt fikk aksept for damelangrenn.

Mange var nemlig skeptiske til å se slitne kvinner med svette og snørr.

I dag hyller vi Therese Johaug og de andre norske langrennsjentene. Men foran OL i 1952 stemte Norge som eneste nasjon mot at damelangrenn skulle være olympisk gren. Vi var den absolutte baktroppen.

Pressedekningen var også preget av den norske tidsånden. I 1952 stilte Norge med fire kvinnelige langrennsløpere i troppen. Dagbladet kommenterte det slik: «Bør jenter gå langrenn? Ja, sier Finlands vakre olympialøpere som ikke blir mannhaftige av treningen»,

I 1960, fire år senere var langrennsjentene borte. I Squaw Valley besto vår kvinnelige tropp bare av alpinister.

«Vår lille kvinnelige olympiske skitropp vakte oppsikt ved ankomsten til Squaw Valley, leser vi – de ble beundret for sin naturlige charme og ynde (i motsetning til flere andre lands mer maskuline idrettskvinner)», skrev VG.

Synet på hva som passer seg for kvinner har forandret seg i idrettsverdenen. Det forventes ikke lenger at langrennsløperne har leppestift når de legger ut på en krevende 15 kilometer.

Men hoppjentene har hatt en lang vei fram til aksept. Det kan se ut som hockeyjentene også må nok regne med noen harde taklinger for å få endret reglene.

Som vi vet er det ledere i de nasjonale og internasjonale idrettsforbundene som avgjør dette. De fleste som sitter i maktposisjoner er som kjent menn.

Fortsatt er det best hvis kvinnelige idrettsutøvere også kan ta seg bra ut. Therese Johaugs urnorske blonde utseende gjør henne ekstra attraktiv for sponsorene. Og når jenter først skal drive med boksing er det fint at Camilla Brækhus framstår feminin og sexy når hanskene er lagt bort. Derfor vil nok hockeyjentene få kjenne på motstanden når de vil takle hardt mot vantet som gutta.

Anette Sagen vet hva det vil si å slåss for kvinneidretten, etter å ha stått på barrikadene i årevis for hoppsporten. Hun oppfordrer jentene til å si sin mening tydelig, og sørge for å få det nasjonale forbundet på sin side.

Det kan godt hende herrene Salsten og Eide egentlig langt på vei er enige med Storhamars Hanna Olsen. Det er bare en litt uvant tanke at reglene må endres så jentene også kan spille ishockey på ordentlig.

Første skritt er derfor en samlet aksjon fra de norske damelagene.

Det nytter ikke å gi seg nå, Hanna!

God helg!

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke