hacklink
buy instagram followers
19. sep
Vann: Fortsatt godt drikkevann, men det vil koste mye i investeringer de neste årene.
 
Derfor øker regningen fra Hias
Vann og avløp: For fortsatt å levere godt vann, trengs det bedre anlegg. Det koster.

Publisert: 26.aug.2018 11:48
Oppdatert: 26.aug.2018 11:55

HA hadde forrige uke et oppslag basert på at kostnadene fra Hias øker mye de neste årene. Her er forklaringen på det.

Hias har ansvaret for å forsyne Hamar, Stange, Løten og Furnes-området i Ringsaker med drikkevann. Vi har også ansvaret for å transportere og rense avløpsvann for kommunene og næringsmiddelindustrien for de samme kommunene og opp til Rudshøgda i Ringsaker.

For vannforsyning har Hias to prosessanlegg, og et nettverk av rør, pumpestasjoner og høydebassenger, slik at vi skal kunne forsyne hele området selv om ett av anleggene blir satt ut av drift. Det er også krav til at renseprosessene må være tilstrekkelige i for sikkerhet mot virus, bakterier og parasitter. I 2012 ble det slått fast at utviklingen av vannkvaliteten i Mjøsa er slik at ett av våre vannbehandlingsanlegg må ha utvidet vannbehandling for å tilfredsstille dette kravet.

Nytt vannbehandlingsanlegg til erstatning for dagens anlegg på Hamar har derfor vært under planlegging. Planene ble behandlet i kommunestyrene i 2015 som en del av en felles kommunedelplan for vann og avløp, som omfatter både Hias og kommunenes anlegg. I økonomiplanperioden 2019-2022 skal nytt vannbehandlingsanlegg etter planen bygges i Ottestad. Det gir et stort utslag på regningen fra Hias til kommunene. Grunnen er at et gammelt og nedbetalt anlegg erstattes med et nytt anlegg som må fullfinansieres med lån. Grunnlaget for regningen ligger i regelverket for selvkost, som bestemmer hva vi kan ta betalt for.

Gamle Hamar vannbehandlingsanlegg ble bygget i 1954, og var ferdig avskrevet i 1994. Etter det har anlegget verken vært belastet med avskrivninger eller renter. Det betyr at vår generasjon i denne perioden har hatt lave gebyrer. Driften er helautomatisert, og vedlikehold har vært begrenset til det nødvendige etter vedtaket om å start planlegging av nytt anlegg i 2012. Selvkostregelverket gir ikke anledning til å kreve inn bidrag til framtidige investeringer.

Nytt anlegg med tilknytninger er beregnet å koste i overkant av 350 millioner kroner. Det utgjør ca. 10 millioner kroner pr. år i avskrivninger. Investeringen må lånefinansieres, og med Norges Banks anslag for renteutviklingen er beregnet rentekostnad ca. 12,5 millioner kroner pr. år. Det betyr at regningen til kommunene for vannforsyningen øker med 22,5 millioner kroner. Det tilsvarer i underkant av fire kroner pr. 1.000 liter. 1.000 liter er også det normale forbruket pr. uke for en person. Lekkasjer i nettet gjør at Hias må levere omtrent det dobbelte til kommunene.

Så kan en spørre seg om vi ikke kan klare oss med det gamle anlegget? Til det er svaret dels at det gamle ikke tilfredsstiller drikkevannsforskriftens krav til hygienisk sikkerhet. Det mener vi innbyggerne har krav på. Det er også slik at et 65 år gammelt anlegg ikke varer evig. Det må erstattes. Nå har vi hatt gleden av et billig anlegg lenge, og må ta investeringen også av hensyn til neste generasjon. Fra 2023 ligger det an til at regningen fra Hias gradvis kan reduseres igjen fram mot 2050.

For avløpsrenseanlegget er det en parallell situasjon. Her er det biologiske rensetrinnet kraftig overbelastet, mye som følge av at utviklingen av næringsmiddelindustrien i regionen er en suksess. Det skal vi være glad for. Men det betyr også at belastningen på renseanlegget øker kraftig. Fra 2013 til 2017 har fosforbelastningen fra de fire største bedriftene økt med 35 prosent. Her har Hias forsket seg fram til en ny metode for biologisk rensing, Hias-prosessen, som vil bli brukt ved ombyggingen. Den innebærer at økte avskrivninger og rentekostnader delvis kan motvirkes av reduserte driftskostnader. Den nye prosessen gjør det også mulig med nye inntekter fra ressurser vi gjenvinner fra avløpet. Vi kommer likevel ikke unna at investeringen må lånefinansieres ut fra de samme reglene for selvkost som for vannforsyningen.

Som om dette ikke var nok har også kommunene utfordringer med sine ledningsnett. Her omfatter de felles planene en økt innsats på ledningsfornyelse fra ca. 0,6 prosent pr. år til ca. 1 prosent pr. år. Det betyr også økte kostnader når kommunene skal fastsette gebyrene basert på summen av regningen fra Hias og kostnadene for utbygging, drift og vedlikehold av sitt eget nett. Det å legge til grunn at ledninger må fornyes etter 100 år er nok ikke for mye når utgangspunktet er at mellom 40 og 50 prosent av vannet vi leverer til kommunene forsvinner før det når abonnenten i dag.

Vi har levd noen år nå med nedskrevne anlegg. Nå kommer et hopp i gebyrgrunnlaget på grunn av nye anlegg og økt ledningsfornyelse. Det er dessverre ikke til å unngå dersom vi skal ha forsvarlige systemer som legger til rette for videre vekst i regionen.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Hias deles i to selskaper. Administrerende direktør Morten Finborud Original bildetekst:
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke