Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
 
Det blir bare ingen jul uten ...
Julehefter: I fjor samarbeidet Solan Gundersen med paven, i år med den hjemløse munken fra Nidarosdomen.

Publisert: 11.des.2015 04:00
Oppdatert: 11.des.2015 06:45

For han begynner å få fine venner, han Solan. Men såpass får det være i landets freskeste nye julehefte. For i år som i fjor er det Flåklypa-heftet som er det suverent mest spennende. Men konkurrentene er mange; det er nærmere 50 av dem i juleheftestativet på butikken. Og noen av dem har vendt tilbake i over hundre år.

Så hva skal en velge? For de fleste blir det vel de samme som i fjor og forfjor. For om det er en bransje der det er tradisjonen som råder, så er det i juleheftebransjen. Og hefter som har holdt det gående i tiår etter tiår, holder seg ventelig enda en stund.

I så måte er Flåklypa-heftet, med undertittelen «Aukrusts jul», fortsatt for en nykommer å regne. I 2004 kom det første heftet, og allerede fra starten var det manusforfatter Haakon Isachsen som hadde fått æren av å leve seg inn i Kjell Aukrusts verden. I dag er Flåklypa-heftet stadig stigende på lista over de bestselgende juleheftene. Og i kåringer over de beste juleheftene, ender det stadig oftere i toppen.

Det er da også en satsing som er like original som den er dristig. I fjor deltok sagbruksarbeider Solan Gundersen ved pavevalget. Og Skibladner kolliderte med stupetårnet i Hamar.

I år har Ludvig, Solan og Reodor en dobbel oppgave. For det første må de redde Flåklypas grisebestand fra utslettelse, etter at landets landbruksminister fru Syltynn Kvisthaug har bestemt seg for å vurdere effektiviteten i landbruket. Dermed blir grisene satt i kirkeasyl, for å reddes fra både registrering og regjering og det som verre er. I den samme Flåklypa kirke har også munken i Nidarosdomen søkt tilflukt, samtidig som Reodor bygger ei maskin som materialiserer spøkelser, og dermed blir også åndenes makt en del av juleheftet.

Om det blir for mye av det gode? Ja, så klart, men det er bare moro. Og det er for tida Hedmarks udiskutabelt fremste bidrag til en juleheftetradisjonen som er noe av det mest rotnorske som fins, og som vel knapt noe annet land har noe som ligner. I så måte er det et freidig valg at årets Flåklypa-tegner er franske Thierry Cappezone. Og han har latt Solan legge på seg kraftig siden sist; til å være ei skjære fra Rustadsaga er han blitt uforklarlig trinn over magen.

Men hva er egentlig hemmeligheten med juleheftene? Hva slags mekanisme er det som gjør at vi trenger minst 50 forskjellige for å føle at livet er i rute og at jula nærmer seg? For årlig blir det solgt julehefter for opp mot 50 millioner kroner, og etter antall utgivelser å dømme, tyder det ikke på at interessen er på retur.

Juleheftenes særegne posisjon kan ikke minst henge sammen med at de svært lenge var de eneste norske tegneseriene som ble utgitt i egne hefter. Og det gjaldt helt fram til 60-tallet. Alle andre serier som kom i hefter, var amerikanske.

For da de første norske tegneseriene begynte å gjøre seg gjeldende i 1920 – og 30-årene, ble de først utgitt bare i aviser og blader, før de fikk de sine egne julehefter. Nils og Blåmann dukket opp i 1927 og kom første gang i julehefte i 1929, Stomperud ble skapt i 1937 og fikk sitt julehefte året etter. Smørbukk kom i 1938, Vangsgutane i 1940, Tuss og Troll i 1945. Og alle disse eksisterer fortsatt i juleheftestativet, selv om de i stor grad lever på opptrykk av tidligere tiders serier.

For i juleheftenes verden er fortsatt er de gamle aller eldst, og eldst av alle er Knoll & Tott – som feiret 100-årsjubileum som julehefte i fjor. Og selv om det er amerikansk, har det også vært bestselgeren i omtrent hundre juler.

Det var Knoll og Tott det startet med for min del også. De første bladene er for lengst lest i filler, men jeg husker hvordan jeg ventet på dem. For det årlige Knoll og Tott-heftet ble selvsagt tidlig innkjøpt, og deretter gjemt til lille julaften. Det vil si det ble ikke gjemt, men lagt i det øverste skapet. Og dit kunne jeg ikke nå med mindre jeg klatret på en stol. Og det ville jeg absolutt ikke, for da ville det jo ikke være noe så fantastisk som et Knoll og Tott-hefte å glede seg til. For det må være lov å si at adventstida var nesten aller mest ei ventetid for at juleheftet skulle tas fram og leses på lille julaften.

Og den slags tradisjoner synes det å være veldig mange som har hatt. Å åpne og lese juleheftet var om ikke høytid, så i hvert fall ikke noe du gjorde med syltetøy på fingra.

Slik er det nok ikke lenger. Og kanskje er juleheftene aller mest en sjanger som er ivaretatt av dem som husker magien av å vente i tre uker på å kunne klare opp i et skap og finne årets Knoll og Tott.

Det er da også sagt at julehefte-opplevelsen er det nærmeste en kommer nostalgi i rendyrket form. Og alle har gjerne sin egen årlige rutine knyttet til lesningen av årets hefte. I årets utgave av Blondie skriver for eksempel forlagssjef Anne Fløtaker i forordet at hun alltid blir sulten mens hun leser Blondie, og at hun vet hun kommer til å få lyst på et digert restesmørbrød, akkurat slik som Dagobert alltid har laget dem. «Det skal bestå av et par skiver juleskinke, sterk sennep, noen sure agurker, litt edamerost..» Og så skal hun gjøre som Dagobert og slå seg ned ved kjøkkenbordet; «ute er det svarte natta og resten av huset sover, det er bare Blondie og meg på kjøkkenet. Nå kan julefreden senke seg.»

Men det er også klart at en ny generasjon av norske serier gjør seg gjeldende, som Pondus, Nemi, Lunch – og hedmarkingen Nils Axle Kantens «Firekanta». Kanskje er de ikke gjenstand for like mange sære tradisjoner, og vi venter nok ikke mer enn et kvarter fra det er kjøpt til det leses. For det er andre tider. Men det går an å nyte juleheftene likevel.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke