15. sep
TRONDHEIM 20080910: Eldre kvinne på velferdsenter. Får omsorg fra en av de ansatte. Sykepleier. Hjelpepleier. Sitter i rullestol. Alderdom. Å bli gammel. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX NB! Modellklarert
 
Det er deltidskrise i Hamar kommune
Sykepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere og andre i omsorgsyrker i Hamar roper høyt om mangel på ledige hender på både dagvakter, kveldsvakter og nattevakter.

Publisert: 16.mai.2019 16:00
Oppdatert: 16.mai.2019 16:14

De protesterer mot vikarbruken og den uforutsigbare situasjonen for dem som trenger dem mest. Men er det noen som lytter?

Omsorgsarbeidere kjenner hver dag på ansvaret for andres liv og helse, og sørger for å gjøre en best mulig jobb for alle. Det er kamp mot klokka og et tidsskjema som må holdes. Det er ikke urimelig å forvente at grunnbemanningen er god nok, at lønna er konkurransedyktig, at turnusordningen er i tråd med et familieliv. Slik er det dessverre ikke over alt i omsorgsenhetene i Hamar kommune.

Det vet jeg, for jeg har selv vært med på kveldsvakt og snakket med de som kjenner hvor skoen trykker. Jeg har møtt Mari, som har jaktet vakter i årevis og fremdeles ikke har full stilling. Jeg har møtt pleietrengende og pårørende, som er full av beundring over dyktig helsepersonell, men som også ser med bekymring på at de ansatte har en belastende jobb. De ønsker mer kontinuitet og forutsigbarhet.

Jeg er ikke sykepleier, men jeg er politiker og medmenneske. Jeg er opptatt av både pasienter, pårørende og helsepersonell. Det er politisk ledelse som kan øke andelen heltidsstillinger. Det er politisk ledelse som kan sørge for at flere får mulighet til å jobbe i større stillingsbrøker. Ansvaret er vårt og ingen annens.

Heltidsstillinger betyr ikke bare en forutsigbar økonomi i hverdagen for de ansatte, det betyr også en bedre opptjening av pensjonsrettigheter, og en opparbeidelse av rettigheter i folketrygden som gjør at det er noe å leve av om du skulle være så uheldig å bli syk, ufør eller arbeidsledig. Altfor mange kvinner i omsorgsyrker ender opp som minstepensjonister. Ikke fordi de ikke har jobbet nok, men fordi de har jobbet mer som vikar enn som fast. Det er grunnleggende urettferdig.

Og, hvis en tar pasientperspektivet, så er det uverdig å ha 10, 20 eller 40 forskjellige pleiere innom i løpet av en måned for å hjelpe deg på do, vaske og stelle deg. Det er slitsomt å forklare hver dag hvordan du vil ha maten din tilberedt eller hva du helst vil ha å drikke og at det er viktig at vannglasset står akkurat der, for at du skal få tak i det. Det handler om relasjoner, tillit og kvalitet i arbeidet. Dette er viktig for både ansatte og pleietrengende.

Og om du spør meg hvor vi skal ta pengene fra? Så handler det om prioritering. Hva er viktigere enn menneskene? Menneskene som jobber, og menneskene som trenger hjelp. Ingenting er viktigere enn menneskene. Fordi mennesker er unike og uerstattelige.

Jeg hører for øvrig at Hamar kommune nå har god råd? Da bør vi investere i egne ansatte? Den som ønsker å øke sin stillingsandel bør få det. Resultatet blir lavere sykefravær, og lavere vikarbudsjett.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke