15. sep
TRYGG MAT: I Norge har vi god mattrygghet. Skal vi fortsette med dette, krever det at vi holder oss oppdatert og at vi aktivt deler og innhenter kunnskap. Foto: NTB scanpix
 
Det er ikke alltid rent mel i posen
Matkriminalitet: Er et økende problem. En felles innsats fra myndigheter, næring og forbrukere må til for å sikre at vi fortsatt har trygg mat i Norge i framtiden.

0
Publisert: 11.aug.2016 04:00
Oppdatert: 11.aug.2016 06:55

I sommer kom nyheten om at 14 personer er arrestert i Spania for ulovlig bruk av vekstfremmere til storfe. 1.300 tonn av potensielt skadelig kjøtt kan ha havnet på EU-markedet. I mars publiserte Interpol og Europol resultatene fra operasjon «Opson V», der myndigheter i 57 land aksjonerte mot matkriminalitet.

I Norge har vi god mattrygghet. Skal vi fortsette med dette, krever det at vi holder oss oppdatert og at vi aktivt deler og innhenter kunnskap. En stadig mer kompleks og internasjonalisert matproduksjon gjør det vanskeligere for seriøse aktører og myndigheter å holde oversikt over produksjonskjeden – og tilsvarende enklere for svindlere å dekke over kriminalitet.

Etter «hestekjøttskandalen» i 2013, der det ble avdekket svindel hvor storfekjøtt var byttet ut med heste- og svinekjøtt, har vi i Norge vært skånet fra de store sakene. Likevel avdekker både Mattilsynet og Tollvesenet jevnlig tilfeller av matkriminalitet, i mindre omfang. Et nylig eksempel er en småskalaprodusent av spekemat som tilsatte udeklarert hestekjøtt i pølsene sine. Kjøttet var av ukjent opprinnelse og da kan det potensielt inneholde skadelige stoffer.

De fleste norske matprodusenter følger imidlertid loven. Dette utelukker dessverre ikke at de selv utsettes for svindel. For eksempel kan råvarene de kjøper være noe annet enn de utgis for å være, og dermed kan falske produkter havne på bordet til norske forbrukere – uansett hvor lovlydige både de og produsentene er.

Det har pågått et arbeid i EU de siste tre årene for å hjelpe medlemslandene å systematisere tilnærmingen til matsvindel. Det er gjennomført koordinerte kontroller innen EU der Norge har deltatt, på for eksempel på honning og fisk i 2015. Dette er to typer matvarer som er særlig utsatt med tanke på svindel.

Med en stadig mer internasjonalisert produksjonskjede er det naivt å tro at de store sakene ikke vil ramme oss igjen. Derfor er det særlig viktig at vi, sammen med industrien, tar denne utfordringen på alvor, og at vi bygger opp gode rutiner og rett kompetanse for å forebygge og avsløre svindel.

Mattilsynet jobber med å utvikle nye metoder for å avdekke matkriminalitet. Dette krever en annen tilnærming til en virksomhet, enn ordinært tilsyn. Det er avgjørende i dette arbeidet at inspektørene våre har opplæring i å avdekke forhold hvor noen bevisst er ute etter å lure forbrukeren og virksomheten, og der store økonomiske gevinster og hvitvasking av penger er beveggrunnen. I år har vi blant annet arrangert opplæring for våre inspektører sammen med Økokrim, Tolletaten og matkrimenhetene i Sverige og Wales

Slike samarbeid, både mellom offentlige etater, med næring og gjennom internasjonale nettverk som EUs Food Fraud Network, er viktig. Her får vi informasjon om aktuelle saker, og vi får ideer om hvordan vi som offentlig myndighet best kan gjøre vår del av jobben. Som den belgiske matkrimenheten har uttalt, «nettverk må bekjempes med nettverk».

For å komme problemet med matkriminalitet til livs har vi alle en viktig rolle. Med årvåkne og bevisste forbrukere, en ansvarlig matindustri og et framoverlent Mattilsyn blir det rent mel i posen – også i framtiden.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke