17. sep
 
Det er tid for å snakke om skolen
Utdanning: Skole er avgjørende for et godt liv. Det gjelder både for Malala og kommuner som vil vinne kampen om nye innbyggere.

Publisert: 13.des.2014 09:06
Oppdatert: 13.des.2014 09:23

Malala Yousafzai har mottatt Nobels fredspris denne uka. Vi har alle blitt kjent med den 17 år gamle jenta, som for to år siden ble skutt i hodet i Swatdalen i Pakistan.

Hun ble sett på som en trussel fordi hun ønsket kunnskap og utdanning. Hun våget å snakke offentlig om jenters rett til skolegang. Det fikk Taliban til å avfyre de dødelige skuddene.Malala var svært nær døden, men ble reddet av behandlingen ved et sykehus i Storbritannia. Taliban ville enda en gang markere at den som tar til motmæle må betale med sitt eget liv. I stedet har de gjort Malala til et internasjonalt symbol i kampen for barns rett til utdanning.«Når jeg forteller min historie er det ikke fordi den er unik, men fordi den ikke er det. Den er historien til mange jenter», sa Malala Yousafzai i sin gripende Nobeltale.

Hun har dessverre helt rett. 58 millioner barn verden over får fortsatt ikke gå på skolen. Tall fra UNESCO viser at nesten halvparten av alle disse barna sannsynligvis aldri vil få skolegang.

Fattigdom, sykdom og krig er de vanligste årsakene til at det er slik. Naturkatastrofer gjør det umulig å organisere undervisning, folk har nok med å overleve. Militære konflikter gjør det umulig å komme seg trygt på skolen. Epidemier som for eksempel ebola gjør det farlig å samles i grupper, hvor det er lett å bli smittet.Og vi har ideologiske grupperinger som Taliban, som med sitt forstokkete kvinnesyn mener at Malala har brakt skam over sitt land.

Ja, det kan være farlig å være lærer. Livsfarlig.

En sjelden gang leser vi om lærere i Norge som blir angrepet fysisk av sine elever. Verre er det ute i den fattige del av verden. Dagsavisen gjenga denne uka en undersøkelse som viser at Taliban de siste årene har angrepet mer enn 800 skoler, og drept minst 20 lærere.I Colombia er 140 lærere drept, og flere enn 1000 har mottatt dødstrusler ifølge Global Coalition to Protect Education from Attack.

For et halvt år siden gikk en islamistisk terrorgruppe inn på en skole i Nigeria og kidnappet 276 jenter, som fortsatt er i fangenskap. Barn viser stort mot for å få gå på skolen.

Skolegang blir sett på som en trussel, fordi kunnskap gir innsikt.Det gir informasjon om hvordan man lever i andre deler av verden, og kan inspirere til å kjempe for talefrihet og andre elementære menneskerettigheter.Kunnskap kan avføde en drøm om et bedre liv. Det er ikke uten grunn at Taliban skyter for å drepe når jentene tar bussen til skolen.

Malalas virkelighet er så langt fra norske klasserom som det er mulig å komme.

På videregående skole her er elever som dropper ut et av de største problemene. Behandler vi utdanning litt som et overflodsgode? Samtidig ser vi at de som ikke fullfører videregående skole, ofte ender utenfor arbeidslivet. Også hos oss er mangel på utdanning en veg inn i livslang fattigdom.Retten til utdanning har også her i landet vært et viktig politisk krav, som ble kjempet gjennom av arbeiderbevegelsen. I dag er det en lovfestet rett som betraktes som en selvfølge.For Malala og 58 millioner andre barn er en slik rettighet langt, langt unna.

Utdanning er fortsatt en av de viktigste politiske sakene i Norge..

Den siste uka har Hamar Arbeiderblad presentert fire ulike gladsaker om skolene i Hamarregionen. Årets ungdomsskoleelever i Hamar gjør det bedre på nasjonale prøver enn elever i de andre byene rundt Mjøsa.Hamar kan skryte av å ha de flinkeste elevene i 8. og 9. klasse i mjøsregionen. På Hedmarken er Hamar den eneste kommunen hvor ungdomsskolene presterer over det nasjonale gjennomsnittet.Ringsaker vil ikke være noe dårligere. Kommunens satsing på lesing og skriving i femte klasse gir resultater. over gjennomsnittet både i Hedmark og på landsbasis.

La oss stoppe litt opp ved Rollsløkken skole, hvor det i en sjetteklasse er elever fra 14 ulike nasjonaliteter.

«Vi er en internasjonal skole», sier rektor Gro Kristiansen. Rollsløkken skole har kulturer fra 38 land.Et slikt utgangspunkt betyr inkludering og åpenhet.«Det er foreldrene som ikke har norsk bakgrunn», påpeker læreren. Det er lett å glemme at barna er født her i landet.Det er i skolen det aller viktigste integreringsarbeidet foregår. Her legges grunnlaget for hvordan barn med ulik etnisk bakgrunn skal finnes sin plass i det norske samfunnet. Leirskole er et typisk norsk fenomen, og det sveiser barn sammen.«Vi måtte bruke tid på å forklare hva en leirskole er. Det kan være vrient å overtale foreldre, der familiekulturen står sterkt, og overlate ansvaret for barna til andre. Vi fikk med alle, unntatt én elev», forteller lærer Egil Flermoen.Læreren og skolelederen er noen av de viktigste ressursene i arbeidet med å skape et flerkulturelt samfunn som fungerer godt.

Hamarskolene har et godt rykte, opparbeidet gjennom mange år. Hamarsinger som har satt kursen for Oslo etter endt skolegang får barn selv, og husker den gode oppveksten.

De flytter tilbake, og møter en inkluderende skole med ambisjoner. Slikt er god byutvikling. Det er flott med kulturhus, restauranter og storslagne kjøpesentre. Men en god skole utkonkurrerer det meste.God helg!

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke