Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
Religion: Mange kirkesamfunn, samme troen.Foto: John Godbey, Ass. Press
 
Det finnes bare en Gud
Noe av livets underfundigheter som jeg har tenkt på siden jeg som 15-åring ble konfrontert med på mitt eneste møte i en maranata-sal, iført klokket mini-mini skjørt og lipgloss og fikk olme blikk for mitt syndige utseende, har jeg ennå ikke fått svar på, og får det vel neppe heller.

Publisert: 03.jan.2017 17:31
Oppdatert: 03.jan.2017 18:00

Mitt store spørsmål lyder sådant: hvorfor har vi så mange sekter i vårt langstrakte lang, når det bare finnes én Gud?

Med all respekt for dem som velger å tilhøre en sekt, eller er født inn i en, tar jeg meg friheten til å si at jeg ikke begriper hvorfor medlemmene i de ulike sådanne er uvenner som hund og katt. Vel, vi har mormonerne, Jehovas vitner, pinsevenner. Vi har Indremisjonen, Livets ord og maranata, læstadianere (mest utbredt i Troms og Finnmark, etter det jeg vet). Dette er bare noen av sektene. Jeg vet det finnes mange flere. Og hver og en av disse er jernsterke i troen på at deres sekt er den eneste riktige. Gud ser vel heller etter gjerningene våre og ikke navnet på sekten. Mener jeg.

Jeg har forstått det slik at uansett sekttilhørighet så søker og tror de alle på Gud. Vår eneste Gud. Hvorfor da så mye krangel om hvordan vi skal tilbe ham og på den måten nå ham? Jeg for min del tror det kun finnes en eneste vei å nå fram til Vår Herre, og det er i mitt eget hjerte og sinn. Jeg er ikke avhengig av noen av sektene som eksisterer, og bare så det er sagt, så er jeg forresten ingen kirkebenk-sliter heller.

Det er lenge siden jeg fant ut at for meg føles det riktig å ha et åpent sinn for skaperens verk og tilstedeværelse. Jeg har alltid trodd på Gud. Mangen gang har jeg bedt til ham i tjukkeste skogen eller på trappa, og hver gang blir jeg fylt med fred og følelsen av at Gud hører også meg, selv om jeg ikke sitter med verken bibel eller andre skrifter mellom hendene.

Lenge siden er det også at barnetroen om at Gud var en stor, godslig mann med langt, drivende hvitt skjegg, som stirret ned på oss små mennesker og ristet på hodet over vårt forfall forsvant i en tåkedis.

Gud er for meg en god kraft eller energi, og etter min mening trenger man ikke ty til sekter for å nå ham. Satan er, slik jeg ser det, den onde og ødeleggende kraften. Og vi har alle de to kreftene rundt oss og i oss hver bidige dag, tror jeg. Det er opp til hver enkelt av oss hvilken av de to kreftene (energiene) som vi lar fylle oss, og være veileder på stien.

Om jeg skriver ordet «tror» på de fleste steder her, er det i alle fall en ting jeg kan si jeg er overbevist om: det finnes uendelig mer mellom himmel og jord enn vi aner fattevidden av. Jeg har fått bevis på dette noen ganger.

Ingen bibel ligger på mitt nattbord, der er en midnattsgrøsser-bok. Jeg tror ikke at jeg blir noe bedre menneske av å studere den hellige skrift, heller mer forvirret. Så lenge jeg forsøker å leve opp til det gode og ikke det omvendte, er det nok for meg. Og faktisk tror jeg også Gud er enig i det. På samme måte som han slett ikke brydde seg om mitt klokkede miniskjørt den gangen for lenge siden. Tror jeg

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke