hacklink
18. sep
ambisjonsnivå: Hagemøblene må for eksempel ikke oljes hver vår, har Kristin Skogen Lund sagt. Jeg er så enig, skriver Ellen Fauske.Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
 
Det første Gud gjorde var å anlegge en hage
Signert. Ellen Fauske skriver om grønne fingre: Hage kan være en velsignelse, og et sant mareritt.

Publisert: 27.jun.2019 14:08
Oppdatert: 28.jun.2019 08:22

Når slangen lurte Eva, som så fristet Adam (neppe vanskelig) til å spise av kunnskapens tre var helvete løs. Paradis ble aldri det samme etter det.

Jeg er medlem av en hagegruppe på facebook, der får jeg liksom oppdatert meg selv på hvordan ståa er når det kommer til hagebruk i 2019. Hva er hagefolk opptatt av?

Hageinteressen er på topp, om enn stemningen til tider er litt amper. Det er et ønske om å leve bærekraftig, dyrke sine egne grønnsaker, unngå sprøytemidler, redde humler og lage sin egen jord ute og på kjøkkenbenken. Noen er riktig ambisiøse!

Hagen suppleres med høner, fontener, gedigne drivhus fulle av sjarmerende møbler, dammer med fisker og ikke til å komme forbi – snegler og ugress. Trenden for å bli selvhjulpen er voksende.

LES OGSÅ: Jeg vil vite hvem jeg er

Det brukes mye tid på å diskutere de siste to. Snegler er folk så lei av å diskutere at de har fått sitt eget forum for spesielt snegleinteresserte og vil du snakke om snegler henvises du dit.

Løsningen på snegleproblemet er: gi dem øl og klipp dem i to. Alle syns det er helt greit, selv om det høres litt barbarisk ut. Hvor er mattilsynet og miljøvernerne?

Hvor plagsomme og hvor mange må det bli av en art før vi er aldeles samstemte om at de godt kan elimineres?

Hvis sneglene er av typen som har huset sitt på ryggen er det av og til forslag om å hvitløksgratinere dem (hvis du husket å sette hvitløk i fjor høst før telen kom) og nyte dem med en god vin.

Noen synes gratinerte snegler er fristende, mens andre synes er for ekkelt, da avstanden fra jord til bord blir litt for kort.

De samme menneskene har antagelig ingen problemer med å spise snegler på restaurant eller i Frankrike siden vi ikke helt vet hvor de franske sneglene kommer fra (vil helst ikke vite det heller).

I den andre enden av skalaen finner vi de mindre øvde, som knapt har sett en rabarbra eller vet hva den kan brukes til.

Noen har sin første hage og vil det skal bli et paradis. I den flokken finnes de som lurer på om poteten vokser over eller under jorda, som synes mye der ute er ekkelt til å ta i.

Samt alle de som gledesstrålende legger ut bilder av skvallerkål hver vår og lurer på hva slags blomst det er?

En av vårens hage-debutanter la ut et innlegg etter å ha gravd opp rabrarbraen sin. Knollen syns hun var så ekkel at hun lurte på om den var syk og om dette egentlig var menneskemat, hun hadde vasket den men den ble hverken bedre eller penere.

Hun visste ikke om hun noen gang orket å spise rabarbra igjen virket det som, hun var rett og slett skikkelig skuffet over hvor stygg den var.

Når noen spør om råd for å bli kvitt ugress svarer et helt kor: spis det, lag smoothie av det, suppe, gjødsel eller noe annet. Hvis noen foreslår å bruke gift svarer det samme koret med et rungende NEI! De fleste hageinteresserte har et ganske stort miljø-hjerte.

Jeg mener det er viktig å finne sitt eget ambisjonsnivå. Man må ikke være perfekt hele tida.

Hagemøblene må for eksempel ikke oljes hver vår, har Kristin Skogen Lund sagt. Jeg er så enig.

Om du vil lage neslesuppe eller meie ned brennesla med ljå får bli din egen sak. Om du vil spise den eller drepe den med dine egne hender er opp til deg.

Selv heller jeg mot at ei vellykket «våronn» er halve jobben. Er du ajour 1. juni kan du suse rundt og lukte på roser til langt uti juli.

Late sommer-dager med ei bok i ei hengekøye er undervurdert. Det naturlige og enkle er ofte det beste. En blomstereng for eksempel. Eller rett og slett bare en tur i skogen.

For en som har vokst opp i grønne enger, uten andre snegler enn skogsnegler og med humler susende rundt med duvende slåttevoller og myggstikk som eneste bekymring, har jeg et ganske avslappet forhold til det hele.

Jeg orker ikke å diskutere eller gå meg bort i labyrinter av problemstillinger.

Forholdet vårt til naturen virker å være i faresonen for å bli usunn. Alt som var naturlig før, alt det vi visste, den kunnskapen vi hadde i hendene glipper for oss.

Det er trender og regler for alt. Alt blir så farlig og rart og det vi kunne kan vi ikke lenger.

Vi er for å dyrke i pallekarmer på hustak og i takrenner på veggen. Men vi misliker allikevel fortsatt lukten av landbruk på bygda og småfe i kulturlandskapet.

Det er klart vi må finne et svar på hvordan vi skal mette jordens befolkning i framtida. Å dyrke i høyden er en mulig løsning. En annen er å dyrke i hele landet og overalt der det er dyrkbar jord.

For meg er det et mysterium at kuer har blitt miljøsvin, mens bilister i Oslo føler seg urettferdig behandlet for å få kritikk for sitt bilbruk. Vi endrer oss, og jeg er usikker på om det er til det bedre, selv om jeg ser det er en villet endring fra noen.

I 1987, da jeg var 15 år begynte man å snakke om bærekraftig utvikling. Brundtlandregjeringen satte fokus på hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling er tett knyttet sammen.

Og vi må innse at vi ikke greier å løse miljøutfordringen uten å løse fattigdomsutviklingen.

En veldig stor prosent av jordens befolkning har sin fulle hyre med å sette mat på bordet, ha råd til tak over hodet, lete etter jobb.

Hvorfor skulle de tenke på at det er plast i havet eller om elektriske biler er framtida.

Det er fortsatt slik at skal vi vinne miljøkampen må vi greie å ta tak i fattigdomsutviklingen, og den ser ut til å være et problem vi knapt tenker på.

Å lage jord på kjøkkenbenken, være eier av sitt eget lille paradis eller ha råd til øl i sneglefella er og blir for oss privilegerte.

God sommer!

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke