Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
TØMMER: Innlandet har enorme skogressurser.FOTO: VIDAR RUUD, NTB Scanpix
 
Det grønne skiftet
Signert. Torbjørn Dybsand skriver om det grønne skiftet: Mulighetene er store, men det kreves handling.

0
Publisert: 22.okt.2015 04:00
Oppdatert: 22.okt.2015 06:47

For tiden er det en stigende arbeidsledighet som burde bekymre de fleste av oss. Hovedsakelig er det offshore og verftsindustrien på Vestlandet som sliter mest, men det betyr ikke at vi i Innlandet er forskånet fra dette. Tvert imot; svært store deler av det norske samfunnet er særdeles oljesmurt, og alt henger sammen med alt. Snart 125.000 av oss går arbeidsledige, det utgjør en arbeidsledighet på 4,5 prosent. Det høyeste tallet på 10 år. Når det så nedbemannes langs hele kysten, er det åpenbart at dette får ringvirkninger, også for oss. En fra før negativ utvikling i oljeprisen (som er mer enn halvert på ett år), blir ytterligere forsterket av kollapsen på den kinesiske børsen. Mye tyder derfor på at arbeidsledigheten i Norge bare vil stige framover.

Noen mener løsningen ligger i å kjøre på med ny letevirksomhet, enten det er i Lofoten, Vesterålen eller andre steder for å finne mer olje. Oljen vil nok livberge det norske samfunnet i noen tiår til. Men så da? Hva skal vi gjøre når oljen en dag tar slutt? Finnes det en plan B, etter snart 50 år med oljeeventyr?

Ut i fra den rådende politiske diskusjonen, kan man få inntrykk av at omstilling er noe vi ikke har gjort før, og som vi plutselig må begynne med nå. Slik er det selvsagt ikke. Det norske samfunn og næringsliv har alltid vært omstillingsdyktig. Skru tida noen tiår tilbake. Se så hvilke arbeidsplasser som fantes der du bodde den gangen, og sammenligne så disse med hvordan næringslivet ser ut på samme sted i 2015. Du vil ganske fort oppdage at dette er noe vi i Norge har drevet med i lang, lang tid allerede.

I våre dager snakkes det om det grønne skiftet, som i korte trekk handler om å foreta en omstilling fra olje til fornybar energi. Og neida; Jeg skal ikke gjøre et forsøk på å bedrive miljøfanatisme eller hippie-visvas her, selv om vittige tunger sikkert vil hevde at begge deler er treffende karakteristikker. Tvert imot. For dette er en sak som engasjerer bredt, fra ytterste venstre til og med den blå blå regjeringen, men ikke minst; Innenfor store, tunge miljøer i næringslivet. For det grønne skiftet handler også om business. Skal man få til en grønn omstilling med mindre oljeavhengighet og mer satsing på bioøkonomi, burde dette være et særdeles godt utgangspunkt for Innlandet med sine enorme skogressurser. Ut av oljeskyggen? Ikke en dag for tidlig.

Jeg skal dvele litt ved to rapporter her; For det første nevnes «SKOG22». I denne rapporten stiller en samlet skog- og trenæring seg bak en ambisjon om å skape en omsetningsvekst til 180 milliarder innen 2045. Det tilsvarer en firedobling av den faktiske omsetningen næringa hadde i 2012. Særdeles ambisiøst med andre ord. Skal de komme dit, må det samarbeid til. Men ikke bare det. Det må iverksettes en kraftfull satsing på forskning, utvikling, innovasjon og ny teknologi med tre som byggemateriale, til bruk i kjemiske prosesser og som bioenergi. Og siktemålet må være å få dette omsatt til verdiskapende produksjon. Det grønne skiftet kan være den lissepasninga disse næringene trenger.

Denne uken kom det en rapport til. Investor og konsernsjef i UMO, Jens Ulltveit Moe, har også sett lyset. Han har tatt initiativ til næringslivets egen rapport «Norge203040 – forretningsmuligheter». Som tittelen antyder, er det også her et sterkt fokus på business, nye arbeidsplasser og omstilling. Intet motsetningsforhold mellom Miljø og business der altså. Ulltveit Moe og øvrige tunge aktører fra næringslivets toppdivisjon, konkluderer med at det er fullt mulig å nå klimamålene om 40 prosent reduksjon av klimautslipp innen 2030. Videre mener de det er fullt mulig å ta mer enn halvparten av CO2-kuttene innenlands og samtidig skape verdier uten nye subsidier. Vinnerne blir dem som raskt anerkjenner behovet for omstilling, ser mulighetene og handler deretter, ifølge Jens Ulltveit-Moe.

I tillegg til noen av de mer åpenbare tiltakene som elektrifisering av transportsektoren til lands og vanns (som står for 1/3 av utslippene) pekes det også i rapporten på bioøkonomien som en stor vekstmulighet. Rapporten mener Norge bør utnytte muligheten for å ta en verdensledende posisjon på utvalgte områder.

Jeg mener det må være åpenbart at Innlandet generelt, og Hedmark spesielt, bør ha som mål å innta en lederposisjon for denne satsinga. For skog- og jordbruksfylket Hedmark, med stor kompetanse og mange arbeidsplasser innenfor næringsmiddel- og byggeindustrien ville noe annet bare være pinlig. Her er det en gylden anledning til å forene alle gode krefter, og kompetente fagmiljøer i Innlandet.

Men da kreves det handling. Her ligger det store muligheter. Så er spørsmålet; Hva tenker politikere og næringsliv i Innlandet å gjøre med disse mulighetene? Griper vi dem? Eller skal vi «vente å sjå»? Hedmarkingen er som kjent veldig spontan, bare han får tenkt seg om… Ettersom jernbane er en stor debatt på Hedmarken for tiden, avslutter jeg med å utfordre Hedmarks politikere og næringsliv; Har dere tenkt til å stå igjen på perrongen når dette toget går?

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke