15. sep
Original bildetekst:
 
Det her er altså Norge
Signert. Fredrik Söderström skriver om å være ny i Norge: Mange likheter med Sverige, men på mange måter mer annerledes enn jeg trodde.

Publisert: 19.jan.2018 06:28
Oppdatert: 19.jan.2018 15:44

Jeg har snart overlevd seks måneder av min landsflukt, den som tok meg til rett side av Mjøsa – over fjell og skog snøkledde topper og vakker natur. Jeg er ikke landsforvist. Jeg har ikke rømt fra Svenske myndigheter. At jeg byttet ut tryggheten i Sverige med utfordringer i Norge var en vel gjennomtenkt beslutning – selv om jeg egentlig ikke hadde en anelse om hva som ventet meg. Men dette er altså Norge. Vakkert, dyrt og vennlig, og på mange måter mer annerledes enn hva jeg trodde. Det er en stolt nasjon, og det i atskillig større grad enn sine naboer i øst. Vi har mange likheter; to stabile land i en ellers ustabil verden. Mange rettigheter, færre plikter. Mat på bordet, Teslaene fullada og for det mest mennesker med noenlunde vett og etikette. Bortskjemte barn og voksne som kjeder seg halvt i hjel. Eldre mennesker som påstår at alt var bedre før. Ungdom som ikke vet bedre. Vi andre som bare følger strømmen. Slik er det i Sverige, og sånn virker det også å være i Norge. Men det finnes dog andre saker som gjør oss forskjellig.

Her er artikkelen på svensk.

Høyreregelen er et norsk problem. Den er sikkert ikke et problem for Ola nordmann, men for en svenske oppleves den som veldig annerledes. I Sverige har vi også høyreregelen, men vi har også vikeplikt og uskrevne regler. Resultatet er at min bilkjøring er betydelig mer spennende enn tidligere. En biltur gjennom Hamar sentrum er en utmaning. Når jeg en gang i fordums tid avla førerprøven hadde jeg en kjørelærer som manet om respekt, omdømme og listighet. Lærdommen var «størst kjører først» og «pass opp for dyre biler». Nå utfordres jeg daglig. I starten var jeg mildt sagt positivt overrasket over at så å si alle hamarsingene hilste Storhamars nye trener velkommen med blink og tut. Nå vet jeg bedre.

Vi klør oss også i hodet av hastigheten, eller rettere sagt mangelen på sådan. Dere har sikkert gode grunner til å trå lett på gasspedalen. Vi svensker kjører mer etter forholdene. Er det fartskameraer i nærheten oppfører vi oss som lovlydige medborgere, men vi kjører som Petter Solberg i etappene imellom. Akkurat dette ble et problem for meg da jeg starta å pendle til jobb. Mellom Elverum og Trysil finnes det nemlig et kamera som måler snitthastigheten. Noe slikt eksisterer ikke i Sverige. Dere skjønner nok selv hva som ble enden på visa. Det var noen dager hvor jeg trodde at jeg i beste fall ville ende opp med fotlenke. Men jeg klarte meg, og lever fortsatt livet som en fri mann.

Maten er også en betydelig større omstilling enn hva jeg ventet meg. Vi snakker kulinarisk kulturkræsj. I Sverige eksisterer det et tilnærmet grotesk stort tilbud av lunsjmuligheter. Så å si alle restauranter har et lunsjtilbud på menyen – som oftest en hel buffé, og nesten alltid med tilhørende dessert. Her er det mer eller mindre ingenting. Dere er en framgangsrikt idrettsnasjon der ingen (eller veldig få) spiser en solid lunsj. Til vår store lykke har vi klart å finne noe få steder hvor vi kan spise oss mette. Ikke på brødskiver, men på varm og vellaget mat. Dere får gjerne spise pinnekjøtt, rakfisk og gammelost til middag, men det er virkelig på tide å innføre en ordentlig lunsj. Når jeg på restaurant ydmykt forsøkte å bestille mat på norsk svarte servitøren ”Snälla, ta det där på svenska så förstår jag och du äter bättre”

Språket har også vært en liten utfordring. Jeg vil først og fremst si at norsk er et vakkert språk – med en varm klang og bekymringsfritt toneleie. Selv en sørgmodig Finn Kalvik-vise høres lystig ut i mine ører. Men samtidig er språket deres nokså vanskelig å forstå. Det har blitt lettere, men jeg det hender fortsatt at jeg bryter ut i latter eller rister på hodet, samtidig som jeg i mitt stille sinn håper at reaksjonen var korrekt. Jeg opplever at jeg har relativt lett for å forstå mennesker fra denne delen av landet. Når det er sagt; havner jeg i samtale med en pensjonert taxisjåfør fra Løten eller skogene der omkring blir det som gresk for meg. Dialektene er fascinerende. På hotellet i Stavanger var det mer eller mindre umulig å føre en telefonsamtale med resepsjonisten. Jeg ønsket å bestille en kaffe, men misforståelsene oss imellom var så store at jeg like gjerne kunne endt opp med å booke en weekendtur til Hardangervidda. Men når sant skal sies er det tross alt godt å kunne ta et steg tilbake og si «Tyvärr, men jag är svensk. Jag förstår inte det där» – ikke minst ute på torg og gater. Hadde det ikke vært for det hadde jeg sikkert endt opp med sju telefonabonnement, ny bil og medlemskap i all verdens merkelige organisasjoner.

Selv om det gjerne er litt søskenkrangel mellom oss svensker og dere nordmenn er vi egentlig dypt takknemlige for at vi får lov å være her. For all del; spis hva dere vil, kjør som dere vil og prat deres eget språk. Her er det dere som bestemmer. Vi tar som oftest til takke med jobbene dere ikke vil ha, og sleper med oss falukorv, snus, knekkebrød og andre delikatesser. Der hjemme prater vi om lusekoftene deres, og nordmenns rare navn, men når vi er her prøver vi faktisk å oppføre oss som folk. I hvert fall når dere ser oss.

I 1567 var det visst nok svenskene som ødela domkirken i Hamar. Det var forhåpentligvis ingen jeg kjenner. Om ennå ingen har bedt om unnskyldning for dette benytter jeg anledningen til å gjøre det nå. Vi lover å oppføre oss bedre denne gangen. Takk for at dere tar vare på oss. Ærlig talt, jeg tror faktisk at vi liker hverandre.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke