hacklink
buy instagram followers
18. sep
 
Det lysner for norsk skole

Publisert: 24.okt.2016 16:48
Oppdatert: 24.okt.2016 17:08

Det har gått tungt i norsk skole. Til tross for stor innsats av penger og personell presterer norske elever middelmådig. Læringstrykket uteblir og disiplin, innsats og resultater blir under forventningene. Hvorfor?

Jeg har hatt «gleden av» å følge norsk skole siden jeg startet på lærerskolen i 1972. Da møtte vi ny læreplan, «Mønsterplan for grunnskolen». Her var samarbeid og gruppearbeid viktig. Siden den gangen har det kommet tre nye læreplaner. Det har blitt mye strev og fomling til liten nytte: Lokale læreplaner, tverrfaglighet, aldersblandede grupper, prosjektarbeid, entreprenørskap og ansvar for egen læring, for å nevne noe.

Så endte vi opp med et «Kunnskapsløft» som forsøkte å leve opp til PISA-undersøkelsenes forventninger i en teoretisk skole hvor «grunnleggende ferdigheter» og testing fikk fokus på bekostning av praktisk-estetisk opplæring. Det fungerte bra for de skoleflinke – «apene» kom seg opp i trærne. Men «elefantene» – de som ikke kunne klatre – kom seg aldri særlig høyt, selv om lærerne og skoleeierne dyttet på så godt de kunne. (Du har vel hørt om apekatten og elefanten som skulle konkurrere i klatring i trær…). Så kom kravet om spesialundervisning etter enkeltvedtak (Grunnskoleloven §5.1) til de som ikke nådde opp, eller «kunne følge ordinær undervisning», som det heter i loven. Og frafallet i videregående skole ble, naturlig nok, et økende problem.

Så kommer lyspunktet! Ludvigsen-utvalgets innstilling og NOU på grunnlag av den, som flertallet i Stortinget stiller seg bak. De praktisk-estetiske fagene skal få tilbake sin viktige plass i skolen. Reduksjon i antall læringsmål skal gi økt mulighet for dybde-læring. Læreren skal få tilbake sin pedagogiske metodefrihet. Og sist, men ikke minst, testregimet skal reduseres.

Dersom en i tillegg gjør som Stange kommune så forbilledlig har gjort: Å øke ressursene på lave trinn for å gi tidlig hjelp til de som strever for å bedre grunnleggende ferdigher (lese, skrive og regne), kan det endelig, etter mange år, være en lysning å se for oss som er opptatt av skolen.

Og foreldre, besteforeldre, presse og politikere, kan bidra til å bedre skolens rammer og omdømme. Det er viktig å vise interesse for barnas skolearbeid, oppmuntre dem og gi dem gode holdninger til skole, læring og utdanning.

Stange MDG

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke