Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
 
Det skal være plass til alle under regnbuen
Signert. Maren Fuchsia Celius-Blix skriver om Pride-paraden: Et fristed der alle skal føle seg trygge og velkomne.

Publisert: 27.sep.2018 14:57
Oppdatert: 28.sep.2018 09:24

Den 15. september forekom en milepæl i Hamars historie, da Pride ble avholdt i byen for første gang. Oppmøtet var stort, og paraden lang nok til å nesten fylle gågata fra ende til annen og møte seg selv i halen da prosesjonen gikk ruta fra Stortorget og tilbake.

Det er ikke lenge siden dette var utenkelig. Senest i fjor ble en homofil mann utsatt for vold på byen i Hamar, og lignende hendelser har forekommet med jevne mellomrom i en årrekke. Da undertegnede i 2006 var tilknyttet den rosa russebilen «Diva Airlines», som var pyntet med regnbueflagg i bakvinduet, ble den allerede i løpet av første uke utsatt for så mye hærverk at eierne fikk 5.000 kroner av Hamar kommune til reparasjoner så den smadrede bilen kunne delta i russetoget.

For omkring ti år siden var Hamar en av fem kommuner med så store utfordringer med hatprat og vold mot homofile at daværende barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem spesifikt oppfordret til å skape en egen tiltaksplan for bekjempelse av homofobi. Dessverre druknet det som kunne og burde vært verdifulle grep for å sikre skeive hamarsingers liv, helse og velvære i øvrige større og mer generaliserte mangfoldstiltak. Mange skeive anså det som umulig å bli boende på innlandet, og flyttet ut til større byer.

På politisk plan har det dessverre fortsatt ikke skjedd så mye for LHBTI-hamarsinger, men desto mer betyr folkelig engasjement. Mange vet kanskje ikke at folkefesten i Hamar – i motsetning til sommerens organisasjonssamarbeid Pride Innlandet i Brumunddal - helt og holdent ble planlagt og gjennomført av ildsjeler som arbeidet utrettelig for at byen skulle få sin første Pride.

Men privat regi kan også by på utfordringer, og en skygge for sola da regnbuen glitret over Pride Hamar, var en hendelse på et av de offisielle arrangementene etter paraden. På scena ble det utført et kulturelt ufølsomt nummer og sagt et rasistisk ord som ikke bør sies – aller minst på en Pride-scene. Arrangørene var nok verken forberedt på eller rustet for stormen som fulgte, men har, sammen med aktøren, beklaget dypt og uforbeholdent og tatt godt og forbilledlig ansvar. FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) har tilbudt veiledning og samarbeid ved et eventuelt – og forhåpentlig – Pride Hamar neste år.

Pride skal være et fristed hvor alle som møter diskriminering i hverdagen kan føle seg trygge og velkommen. For å få til dette, må vi ha interseksjonell bevissthet. Det betyr at vi må være bevisst på at folk kan diskrimineres på mange ulike grunnlag – som legning, kjønn, etnisitet og funksjonsevne – og at mange tilhører flere av disse kategoriene samtidig og kan møte flere former for diskriminering på én gang.

At denne saken møtte reaksjoner både i og utenfor Hamar, hører også sammen med at episoden bare er den siste av en rekke tilfeller i skeive miljøer hvor det har forekommet diskriminering som ikke har vært relatert til seksualitet og kjønn. Som oftest har ikke intensjonene vært ondsinnede, men selv om man ikke er rasist kan man likevel komme i skade for å si ting som er rasistiske. Da er det viktig å ikke bortforklare, men ta ansvar og lære.

I innlandet har det alltid vært vanskelig å skille seg ut, og rasismen har hatt stødige bein å gå på. Selv om slaget om Brumunddal endte med bred mobilisering mot rasisme, var det grov vold, terrorisering og til og med brannbomber som ledet opp til gateslaget i 1991, hvor Arne Myrdal og hans følgerskare av rasister og nynazister banket og kjeppjaget antirasistiske blitzere og motdemonstranter. «Det var sjelden hele ruter hjemme hos oss i perioden på begynnelsen av 90-tallet» fortalte den vietnamesiske restauranteieren Hai Hang til NRK i 2016, om sin oppvekst i Brumunddal. Selv så vi ofte rasismen i aksjon da vi vokste opp på Ridabu på 90-tallet, blant annet med hyppige rasistiske skjellsord i skolegården og da voksne i nærmiljøet åpent og ublygt oppfordret oss til å ikke leke med skolekamerater med utenlandsk bakgrunn.

Det er utpreget viktig at vi, som en ny generasjon innlendinger, tar rasisme på dypt alvor. Uenigheter om hva som utgjør rasisme - og mindre grove, men like fullt alvorlige forekomster som har fått merkelappen «hverdagsrasisme» - vil fortsatt eksistere. Det er lov å ha forskjellige meninger, men vi må ikke rope over stemmene til de viktigste å lytte til: de som selv utsettes for rasisme, og de med spisskompetanse på feltet. Interseksjonalitet og tilrettelegging på tvers av marginaliserte grupper bør være selve hjertet av regnbuebevegelsen. Pride Innlandet og Pride Hamar sender signaler til skeive utflyttere om at det kan være mulig og trygt å flytte hjem igjen. Men da må det være trygt for alle – ikke bare oss med hvit hud.

Når vi skal bevege oss nærmere innlandsregnbua, skal det fortsatt være med ryggen vendt mot rasismen.

Denne ukas Signert er skrevet i samarbeid med sosialantropolog Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke