hacklink
17. sep
 
Det skjedde i de dager
Signert. Erik Kristiansen skriver om jula: Nå skrives folk inn i manntallet på nytt. Men hvor er gjeterne og engelen som ga marsjordre om «fred på jord»?

0
Publisert: 24.des.2015 09:17
Oppdatert: 24.des.2015 09:31

Det skjedde i de dager. Sånn åpner det, juleevangeliet. Det utgikk en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Verdens første innskriving i et manntall skjedde mens Kvirinius var landshøvding i Syria, og da er vi fortsatt i det som senere blir benevnt som år null.

Så reiste da folk til hver sin by, også mannen som snart skulle bli far til en sønn som egentlig ikke var hans egen. Disse to, mor og far, Josef og Maria, var trolovede. De var altså ikke gift, uten at det ble oppsummert som et problem på den tiden. Muligens fordi Josef ikke hadde deltatt under unnfangelsen? I alle fall omtales ikke dette med et komma i juleevangeliet. Seinere fikk kirkens menn vridd dette temaet, altså barn født utenfor ekteskap, til nærmest å være synonymt med satans verk. Kan vi kalle dem vår egen histories imamer?

Hele verden skulle innskrives, sier Augustus. Det var jo ikke hele verden som ble innskrevet i manntall. Det som ble betegnet som hele verden var identisk med Romerrikets utbredelse. Vi her i Norge tok derfor ikke del i denne prosessen, selv om noen nordmenn trolig benyttet seg av sjøveien og gode skip til Romerriket, drev med handel og muligens gjorde tjeneste som leiesoldater. Dette var som kjent før PST, derfor gikk dette forholdet upåaktet hen.

Det var altså slik at mens syrerne tok seg fram til landsbyer og lot seg innskrive i manntall, så skulle det gå enda 1000 år før vi hadde kommet oss gjennom jernalderen. Omtrent på denne tiden begynte vi å ta inn over oss at «I dag er det født dere en frelser i Davids by: Han er Kristus, Herren, som er svøpt og ligger i en krybbe. Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag».

De som hadde turnus med nattevakt over sauene sine, gjeterne, fikk senere en særdeles sentral rolle i formidlingen av det som Herrens engel hadde fortalt dem. Den unike historia om det lille barnet som etter hvert skulle fylle rollen som verdens frelser, og som ble betegnet som fredsfyrsten, kom til å prege store deler av hele verden, og gjør det fortsatt.

At hele dette fredsprosjektet bokstavelig talt gikk i dass, er av mindre betydning i denne sammenheng. For nå skrives folk inn i manntall på nytt. Spørsmålet er hvor gjeterne er, og hvor er Herrens glade engel som på nytt skal blende oss med marsjordren «Fred på jord»?

Jeg vet ikke, jeg bare registrerer at innskrivingen i det nye manntallet er i gang. Og at gjeterne denne gang passer på at ikke hvem som helst skal innskrives der. Og som den gang har enkelte av dagens gjetere samme turnus: De jobber om natta. Jeg har lenge ventet på at snøen skal legge seg, da det ikke er fullt så enkelt å tenne på krybber hvis skonummer og bevegelser blir igjen i snøen. Det ser dessverre ut til at værgudene er på hyrdenes side, på tross av klimaavtalen i Paris.

Det fine med dagen i dag, julaften, er at ingen folk er ute etter kl. 18.00. Og ettersom ingen er ute, så kan vi håpe at juleevangeliets forsikring om at «Frykt ikke» blir til virkelighet. Det blir ingen frykt i kveld. Hører dere? Dere kan sove godt i natt! Selv Donald Trump, eller han vi spøkefullt kaller Prump, vil heller ikke bry oss med sine bisarre innspill denne kvelden.

Mens vi er i USA: Rett etter Paris-massakren ble en person kjørt hjem i drosje. Taxisjåføren var marokkaner, og under turen fikk han en rekke spørsmål om IS. Vel framme gikk passasjeren ut for å hente lommeboken sin, han kom ut med et gevær og skjøt mot taxien. Den marokkanske sjåføren slapp fra det med livet i behold. Det budskap Herren hadde forkynt i år null var tydeligvis gått ut på dato for denne rettskafne passasjeren.

«Jeg er Charlie», stemte hele verden i, tidlig på nyåret. Om våre egne brannstiftere var blant disse, er jeg ikke sikker på, i så fall har de plutselig skiftet side. De har selv blitt terrorister, i den gode saks tjeneste, formodentlig.

Men nå er det jul, og jeg skal derfor avslutte med noen lystigere saker. Det vil si, det er egentlig ikke spesielt lystig, bare noen kloke ordtak og den betydning de har. Ordtak kan vi på sett og vis inndele i grupper, der hver gruppe representerer en slags livsvisdom oppsamlet gjennom generasjoner, slike som intet nytt under solen, man må lære å krype før man lærer å gå, en fjær blir lett til fem høns og smi mens jernet er varmt. Fra asken til ilden, er et aktuelt ordtak, eller fra vondt til verre som det betyr. Eller fra Per til Sylvi.

Vi bruker ofte ordtaket «man skal ikke skue hunden på hårene». Dette betyr at saker og ting ikke alltid er som de ser ut ved første øyekast. Ett ordtak er jeg spesielt glad i: Å tale er sølv, å tie er gull. Ikke noe jeg alltid nødvendigvis praktiserer selv, men du verden som det virker hver gang jeg kommer på det! Det lærer deg å se deg selv gjennom den andres øyne, den vanskeligste øvelsen du kan foreta her i livet. Jeg undrer meg litt på om ikke dette er essensen, selve bærebjelken i vårt moderne samfunn. Uten dette perspektivet tenker jeg at vi sakte men sikkert vil havne i grøfta som kulturnasjon.

Og det bringer meg fram til det som skal skje i kveld: Det er bedre med grøt sammen, enn biff alene. Da spiser vi etter hvert, og måtte roen falle over oss alle.

Amen. Eller på norsk: La det bli slik.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke