Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
Foto: Frank May / NTB scanpix
 
Dette er ensomhet
Turid-Wenche H. Mosæther forteller om møtet med en som virkelig har fått føle på kroppen hva ensomhet er.

Publisert: 27.apr.2016 10:13
Oppdatert: 28.apr.2016 06:59

Hun folder tynne hender over den blomstrete voksduken, den gamle. Spennene i håret har løsnet. Mjuke og hvite som myrull kjæler lokkene to magre kinn.

Hun ser på kaffekruset med navnet sitt i gull og en setning: «Eline – verdens beste mommo».

Øynene hennes glimter til et øyeblikk, så ser hun ut av vinduet. Blikket hennes hviler på noe bare hun vet om.

Det var lenge siden jeg hadde besøkt Eline nå. Men i dag svingte jeg bilen inn den mosegrodde veien ved den høye eika, som førte til det rødmalte, vesle huset hennes.

Hun møtte meg ikke smilende på trappa som før. Og duften av nystekte vafler var ikke der.

Noe var annerledes.

Det var med usikre steg jeg listet meg inn. Der satt hun, Eline, ved kjøkkenbordet. Men hendene foldet.

Hun så forundret opp, ga et matt smil og nikket mot stolen på andre siden av bordet. Forsiktig satte jeg meg ned, ytterst på setet. Følte meg ikke vel, for her var noe i lufta som jeg ikke kunne tolke…ennå.

Eline sukket og så lenge på meg. Glansen i de før så klare øynene var borte. Ansiktet mer furet og blekt. Hun sukket djupt, nærmest som et hikst, før hun sa:

Jeg ble sendt hjem fra sykehuset i går. Det var ikke plass lenger til slike som meg. De sa jeg var ferdigbehandlet for hjerteinfarktet, og så pakket de tingene mine og ringte etter drosje. Hjemmehjelp skal jeg få en gang i uka, og trygghetsalarm vil også bli ordnet. Den kommer jeg aldri til å bruke, for den kan likevel ikke ta bort det verste av alt. Jeg er 87 år nå (tenkepause). Kanskje er jeg kravstor overfor Vår Herre, men jeg kaster ikke staven min ennå nei.

Men så tar jeg meg i å tenke: hva er dette for liv? Jeg har smerter i leddene, smerter når jeg puster, smerter når jeg går, smerter når jeg ligger – men den verste pinen er at jeg ingenting betyr. Jeg er til overs- den trettende i dusinet, om du skjønner. De kroppslige smertene kan jeg ta medisiner for, men finnes det noe mot følelsen av "ubetydelighet"? For den klorer sjela mi til blods….det er smerter det.

Ferdigbehandlet, sa de. Det blir jeg aldri! Jeg nevnte det ikke, for jeg vil ikke være til bry. Men legene vet ikke hva som plager meg aller mest. Forresten, det vet ingen! Men du skal få høre det, fordi jeg tror at du kanskje forstår…om enn bare litt…

Vet du hva ensomhet er, Turid?

� Har du følt at fuglene nekter å synge for deg?

� At gresset liksom ikke vil gro?

� At blomstene visner før de har spirt?

� At alt og alle glemmer deg?

� Ja, at selv sola vil ned når du ser på den!

Jeg så våte strimer på kinnene hennes. Hun knuget de årete hendene i taushet nå. Så løftet hun brått den ene handa og tørket brydd det avslørende blanke bort.

Med senket blikk fortsatte hun med lav stemme:

De sier at jeg har levd et langt og innholdsrikt liv. Det er noe av det verste jeg hører! Har levd? Jeg lever da fortsatt! Det var en kjendis som sa en gang at hun hadde gått ut på dato….jeg drar det enda lenger jeg, og sier at jeg har gått ut av tiden. For hvis jeg har levd – så er det fortid.

Innholdsrikt liv, ja! Det var den gangen jeg hadde verdi. Kunne tilføre mann, barn, barnebarn, oldebarn og andre rundt meg noe som ga livet mitt innhold. Slik er det ikke lenger. Jeg føler meg bare i veien for andres glede. For hvorfor blir de ellers så alvorlige og flakkende i blikket når de ser meg? Hvorfor ringer eller kommer de nesten aldri mer? Det er klart at jeg er i veien, en byrde.

Og så er det dette at jeg stadig får høre at jeg jo har gode minner å se tilbake på. Jo, jeg har mange minner, så klart, både gode og vonde. Men vet du at de beste minnene kan være de såreste? For i de sitter savnet og lengselen etter det som en gang var. Jeg tenker tilbake hver eneste dag, og det vokser en klump i mellomgulvet som heter ”Savn” – hver eneste dag.

De vonde tingene som har hendt i livet mitt har ikke alltid gjort meg sterkere, som det sies at det gjør. Men jeg har blitt erfaringer rikere. Og de har jeg hatt brukt for. Særlig nå for tida.

Jeg har måttet lære meg å tåle mye, det er jo en del av det å leve, men stillheten har jeg ikke noe middel mot. Ingen radio eller TV kan erstatte et menneske som ser og hører meg .... for ikke å snakke om varmen fra noens hud.

Likevel, det verste med ensomheta er ikke å sitte her alene. Det er å ikke ha noe glede seg til. Ha kun minner å tenke tilbake på.

Hun falt i tanker med bøyet hode. Vred forklesnippen og rugget på overkroppen.

Så plutselig ante jeg et streif av lys over ansiktet hennes og et ørlite glimt i irisblå øyne: "Men hva fikk deg hit i dag? Du har jo bare besøkt med ved juletider, du. Men du verden så glad jeg er for at du kom. Kok nå litt kaffe og hent kjøpevaflene der borte i nederste skuffen, er du snill, nå skal vi jammen kose oss”! I flere timer pratet vi, mest om gode ting. Jeg lovet meg selv at heretter skal bilen min stadig styres inn på den gamle skogsbilveien – like ved den staselige eika. Da jeg gikk fulgte Eline meg ut på trappa. Jeg tok begge hendene hennes i mine og strøk de lenge. Hud fikk møtte hud.

Halvveis til bilen snudde jeg meg for å vinke.

Jeg ble stående med stigende varme i brystet da jeg så at den gamle vendte ansiktet opp mot sola, med et lite smil rundt munnen. Kinnene var ikke fullt så bleke og øynene hadde ikke tåreslør mer. Så hørte jeg henne mumle forundret:”Jammen tror jeg at fuglene synger! Jaaaa, det gjør de…synger!”

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Artikkelforfatter: Turid-Wenche H. Mosæther
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke