hacklink
17. sep
 
Dialekter, nynorsk, bokmål

Publisert: 08.mai.2019 11:27
Oppdatert: 08.mai.2019 11:49

Dialektene er i dag utsatt for et veritabelt press fra storsamfunnet og trenger i høy grad å røktes og tas vare på.

Barn og unge har en mengde språklige påvirkninger å forholde seg til. I stedet for å tvinges til å lære en fremmed dialektnormering på skolen, nemlig nynorsk, burde de få anledning til å styrke sitt eget dialektgrunnlag som basis for sin språkutvikling.

De fleste nynorskelever har den fordel å kunne bruke sitt særspråk i skolen. Med den bestående ordning kan de som privilegert gruppe befeste og utdype sin språkbasis, mens andre unge dialektbrukere risikerer å miste fotfeste i sin egen kultur. På toppen av det hele tvinges til å adoptere en vestnorsk utgave.

Ved å klamre seg til dagens tvangspolitikk bidrar Norges mållag til utbredt frustrasjon og språklig fremmedgjøring, til skade for alle parter. Målfolket burde heller sammen med den øvrige befolkning gi plass for norske dialekter og glede seg over mangfoldet i norsk språkflora.

Det store flertallet av nordmenn er ikke forankret i nynorsk, men har sine egne språktradisjoner, enten som heltidsbrukere av bokmål eller som dialektbrukere. Trønderne har sin egenartede trønderdialekt – hedmarkingene ved flatbygdene ved Mjøsa føler «Prøysen-målet» som sitt språklige fundament – og så videre.

Det naturlige, felles skriftspråk for så vel vestlendinger, sørlendinger, nordlendinger som østlendinger er selvsagt bokmål, som har den fordel at det er dialektnøytralt og ikke favoriserer noe enkelt særspråk. Det har utviklet seg gjennom lang tid og er i årenes løp gjennom endringer i rettskrivning og naturlig tilsig av nye ord fra dialekter blitt helnorsk.

Moderne bokmål er lettlest, smidig, nyanserikt og anvendelig for alle nordmenn, inkludert dem som behersker nynorsk. Det er utvilsomt språket som lettest blir forstått i Norden.

Språkrådets tidligere vedtak om omfattende valgfrihet i bruk av radikale og moderate former har ikke gått målfolkets vei, da nesten ingen i dag skriver et radikalt bokmål. Det norske folk har med andre ord sagt nei til å tilnærme bokmålet til nynorsk.

Da nynorsk som skrift- og talemål på grunn av sin marginale karakter ikke er naturlig å bruke for de fleste, bør denne språkform ikke ha offisiell status, men beholdes som et frivillig, særegent og kulturelt uttrykksmiddel for dem det faller naturlig for. Norske politikere bør kjenne sitt ansvar og fjerne de kunstige, nynorske privilegier i skole og samfunnsliv for øvrig.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke