buy Instagram followers
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
istanbul evden eve nakliyat
hacklink
paykwik
justin tv
paykasa paykwik
20. okt
Idrett: Hopp med det utstyret vi hadde.Foto: NTB scanpix
 
Drepes både idretts- gleden og bredden?
Dreper profesjonaliseringen i barneidretten både idrettsgleden og bredden?

Publisert: 20.des.2016 15:53
Oppdatert: 20.des.2016 15:59

Da jeg vokste opp på femtitallet fantes det flere skibakker og minst en skøytebane i hver bygd. Her boltret vi oss i uorganisert lek på fritiden. Dette ga oss allsidighet og framfor alt en idrettsglede som for mange har holdt seg langt inn i alderdommen.

Vi startet med løypeski og vanlige beksømsko. De brukte vi både i hoppbakken, når vi kjørte i vanskelige utforløyper og de gangene vi utfordret hverandre i skiløypa. Etter hvert fikk vi endelig den store drømmen vår oppfylt; hoppski med tre renner under. Da var heller ikke steget opp i større bakker så vanskelig.

Vi måtte ta til takke med det idrettsutstyret vi fikk, ofte var det arvet fra søsken eller naboer. Sjøl ble jeg kretsmester i hopp med et par rimelige filtbeksømstøvler. De var ikke så faste i læret som dyrere støvler, «men de var mye varmere» fristet mor med. Og for ei omsorgsfull mor, som også hadde ansvaret for familieøkonomien, var det viktigere enn et par ekstra meter i bakken.

For 15 år siden hadde jeg en arbeidskollega. Sønnen hans var i norgeseliten i juniorklassen i hopp. Faren anslo at han brukte nærmere 100.000 kroner i året for at gutten skulle få drive med sin hobby. I helga traff jeg en kar i et hyggelig lag. Han fortalte at han hadde tre unger som alle satset på skøyter. Med utstyr, reiser og konkurranser brukte han nærmere 200.000 kr i året på barnas hobby. Vi ser det samme i langrenn hvor det nå stilles krav om stakeski, skøyteski og klassiskski langt ned i årsklassene. Faren til Petter Northug har slått alarm og tatt til orde for å droppe klassisk langrenn for å gjøre sporten rimeligere.

Jeg begynte å gå på skøyter som veteran i 1993. For en som tok sine første skjær med skruskøyter på en ruglete elveis, var Vikingskipet som å komme inn i en annen verden. Jeg trodde at disse fantastiske forholdene ville gi skøytesporten et stort løft i en by med så stolte skøytetradisjoner som Hamar. Men Vikingskipet har langt fra blitt den rekrutteringsarenaen som jeg trodde.

I stedet ser vi at ungdommene søker seg til den uorganiserte leken med snowboard, skating og treningssentre, men også til lagidrettene. Jeg ser ingen feil i det. Det viktigste er at ungdommene bedriver fysisk trening i gode miljøer.

Det er likevel et tankekors at den individuelle idretten ser ut til å miste så mange utøvere, både til lagidretter og den uorganiserte idretten. Barneidretten drives mer og mer lik voksenidretten. Noe av årsaken til frafallet er kanskje at kravene til utstyr og dyre treningsleirer med det har blitt så store at det ekskluderer mange av økonomiske årsaker. Men enda mer betenkelig er det hvis det er den uhøytidelige leken som har blitt borte fra barneidretten.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat