15. sep
Illustrasjon: Oddmund Mikkelsen
 
Du skal ikkje sova bort sumarnatta
Signert. Linn Sigurdsen skriver om sommeren og ungdommen: Kan være kritisk og avgjørende for mange tenåringer.

Publisert: 24.jun.2016 04:00
Oppdatert: 24.jun.2016 10:00

Skolegården har akkurat så vidt blitt tømt for slitne ungdommer. Fulle av forventninger, forhåpninger og drømmer går de årets lengste feire i møte. Kanskje blir dette tidenes sommer? Er dette sommeren de skal få sitt første kyss? Er dette sommeren de får sin første kjæreste? Kanskje noen nye venner? Mange er spent på ny skole til høsten, og noen synes det bare er godt med et lite avbrekk fra skolen de har gått på i mange år allerede.

Uansett hva som venter dem fra høsten av, sitter de aller fleste nå å tenker at sommerferien, den skal nytes i fulle drag! Mye skjer i løpet av denne tiden, og mange vet lite om hva som venter dem. Disse sommermånedene kan være kritiske og avgjørende for mange tenåringer der ute. Dette er sommeren mange drikker alkohol for første gang, røyker hasj for første gang, sniker seg ut på nettene for første gang. Er på sin aller første fest. Dette kan nemlig være sommeren mange mister kontrollen på livet sitt. Den sommeren der alt snur.

Derfor er det viktig at vi voksne tør å være våkne, se og snakke med ungdommene våre! Vi må tørre å være foreldre og ansvarlige forbilder først og fremst, ikke bestekompiser. Dette er kanskje den vanskeligste delen ved å være forelder. Det å måtte ta kjipe avgjørelser og sette ned foten. Sette grenser, gi de veiledning. Men det er så viktig at vi gjør det.

Ungdommer er ikke voksne, selv om de tidvis oppfører seg veldig voksent. Men husk at kroppen og sinnet ikke akkurat henger helt på grep i den tiden her, for ikke å snakke om alle hormonene som raser rundt. Rasjonell tankegang er ingen selvfølge. Men av erfaring vet jeg at de gjerne vil bli utfordret i måten de tenker på. Gi de litt forskjellige perspektiver, og de kan filosofere i lange tider. Og plutselig ser de litt annerledes på ting.

Jeg tror dette har uendelig stor verdi. Å hjelpe dem til å bli selvstendige tenkende mennesker, og ta avgjørelser basert på at de selv har tenkt igjennom saker, og ikke bare følger strømmen.

De siste ti årene har det vært en endring i bevegelsesmønsteret blant ungdommene i Hamar. Jeg husker heftige strandfester der man knapt kunne finne igjen noen fordi det var så mye folk. Natt til 1. mai og natt til 17. mai var de villeste dagene. Og sommerferien. De fine sommerkveldene.

Men hvor har alle ungdommene blitt av? Det er jo tilnærma folketomt i gatene og på strendene.

Vi hører at tallene på ungdomsfyll er synkende. Dette er jo helt fantastisk tenker vi og lukker øynene og blunder videre. Jeg skulle gjerne sett disse statistikkene opp mot innelåste ungdommer foran dataskjermen, med sosial angst og depresjoner.

Ensomheten blomstrer, bruken av medikamenter øker, psykisk helse er et større tema enn noen gang. En latterlig stor andel i denne alderen er misfornøyd med seg selv, og føler de ikke er bra nok. Strekker ikke til, når ikke opp til kravene. Verst er det for jentene. Det er kjent at den største andelen av de som debuterer tidlig med alkohol er jenter.

Dilemma! Ville jeg valgt at datteren min på 15 skulle rave rundt på stranda sene lørdagsnetter med spritflaska og hundre andre uberegnelige ungdommer, eller ville jeg valgt at hun skulle sitte inne på jenterommet og fordømme seg selv nedenom og hjem? Sammenligne seg med «rosabloggerne» og andre redigerte jenter som fyker forbi på skjermen?

Mange foreldre tenker at det er trygt å ha ungdommene sine hjemme, da vet de i hvert fall hva de holder på med. Men vet vi egentlig det? Vet vi hva som skjer i tenåringenes hemmelige skjermverden? Hva som skjer i tankeverdenen deres? Vet vi hva slags grøfter ungene graver for seg selv? Hva slags fengsel de låser seg selv inn i?

Mange har sikkert sett glimt at serien «Skam» som ligger på NRKs nett-tv nå for tiden. Hvis du ikke har det, vil jeg anbefale deg å ta en titt. Her får vi et innblikk i ungdommenes hverdagsliv. Hva de faktisk går og tenker på, hva slags situasjoner de står i. Folkens, det er så viktig at vi prøver å forstå dem. Vi er ikke på 80-tallet lengre, mye er mer komplisert nå, men ungdommer er og vil alltid forbli ungdommer.

De trenger oppmerksomhet, anerkjennelse og kjærlighet akkurat som alle oss andre mennesker. De trenger positiv oppmerksomhet, å høre at de er verdifulle, ikke fordi de får så gode karakterer eller er så pene eller har så fin kropp, men rett og slett fordi de er barna våre.

De trenger fortsatt klemmer og gode ord, oppmuntringer i en tøff hverdag. Inni seg er mange fortsatt små barn som elsker å krype opp i armkroken til pappa. La de få gjøre det, og vis de at de er mer en hjertelig velkommen der, og at du har tid til dem! All verdens tid, fordi de er det viktigste du har!

For mest av alt trenger de at vi ser dem, og at vi ikke glemmer at kua selv har vært kalv en gang.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke