16. sep
 
Eidsivas dyre datter, Eidsiva Vekst
Konsernsjef Ola Mørkved Rinnan tar kraftig til motmæle overfor mitt siste innlegg «Kraftløse Eidsiva». For mange kan det virke naturlig, men egentlig er det ikke det.

0
Publisert: 24.jul.2015 04:00
Oppdatert: 24.jul.2015 07:07

Alternativet med å gå i offentlig dialog om mulige veivalg for å få gjenreist Eidsiva tror jeg er fjernt for Rinnan. Det er i hans tid som konsernsjef de skjebnesvangre veivalg og økonomiske disposisjoner er gjort. Rinnan har mye å forsvare, noe han gjør på en usedvanlig slett måte.

Det vil være for omfattende å gå i rette med all hans kritikk og feilaktige påstander. Jeg vil i dette innlegget konsentrere meg om Eidsiva Vekst (EV) for å illustrere hvor galt det har gått. Trolig vil det jeg her legger fram være ny kunnskap for de fleste i eierkommunene og bedriftsforsamlingen.

Eidsiva Vekst presenteres slik på nettsidene og i for eksempel prospektet til Oslo Børs for obligasjonslån: Eidsiva Vekst skal bidra til vekst og utvikling i Eidsiva-konsernet, bistå virksomhetsområdene i sin innovative utvikling og videreutvikle de tilhørende datterselskapene. Eidsiva Vekst skal dessuten bidra til konsernets lønnsomhet gjennom forretningsutvikling, investeringsvirksomhet og aktivt eierskap.

Men noen lønnsomhet har ikke Eidsiva Vekst bidratt med. Tvert imot har det vært et meget kapitalkrevende selskap. Jeg har gjennomgått hvert eneste årsregnskap fra 2002 til og med 2014 og satt opp et regneark med nøkkeltall. En rekke oppsiktsvekkende opplysningene framkommer. Samlet for disse årene har Eidsiva Vekst fått et årsresultat med et overskudd på 60 millioner (jeg avrunder tallene). Driftsresultatene varierer sterkt, derfor er det tre forhold som bør være med i vurderingen av hvor lønnsomt dette selskapet egentlig har vært.

For det første går EV underskudd fram til 2007. Det året gir et solid overskudd med bakgrunn i at EV selger en nylig ervervet aksjepost i Moelven Industrier til et eget nytt datterselskap med en fortjeneste på 169 millioner. Bak fortjenesten ligger en overraskende verdistigning på aksjeposten og som faktisk blir reversert i dette datterselskapet (EMI AS) året etter.

For det andre går EV med underskudd i årene etter 2007 fram til 2014 da konsernet gjør en øvelse med å kjøpe sitt eget datterdatterselskap Eidsiva Bredbånd av EV for 700 millioner (ifølge Rinnan). For meg virker det mer enn underlig at Eidsiva i sin trengte økonomiske situasjon skal bruke 700 millioner på det jeg vil kalle interne transaksjoner. Helt unødvendig å løfte Eidsiva Bredbånd ut av EV for å gjøre det til et datterselskap under Eidsiva Energi.

For det tredje har EV nytt godt av årlige konsernbidrag fra morselskapet Eidsiva Energi. Dette er ekstra tilskudd som gis av ulike grunner, noen ganger av likviditetsbehov, ofte av skattemessige hensyn. Til sammen beløper det seg til 295 millioner.

EV har altså ikke overskudd på noen tradisjonell måte (som sagt også negative driftsresultat). Disse tre forholdene akkumulerer 1,164 milliard. Trekker vi fra dette beløpet så er underskuddet i EV på hele 1,1 milliard. Legger vi til aksjekapitalen som morselskapet har stilt opp med blir resultatet enda verre (1,3 milliard).

Dette er en illustrasjon på at dette er tidenes dyreste selskap og at EV har kostet eierkommunene sårt tiltrengt aksjeutbytte. Noen lønnsomhet kan vi ikke snakke om. Hva med arbeidsplasser og innovasjon? Jeg tror lederen i GD 16. juli har forstått alvoret her når GD krever at datterselskapene blir ettergått, helst av eksterne. Vedlagte graf illustrerer behovet for en grundig gjennomgang av enkelte år. Det er fortsatt min påstand at over år er det misbrukt tillit fra ledelsen i Eidsiva sin side på å bygge opp en selskapsstruktur som aldri har vært levedyktig. Eidsiva Energi må gjennom en stor snuoperasjon.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke