17. sep
DYRT: Eidsiva Bioenergi på Trehørningten. FOTO: TROND LILLEBO
 
Eidsivas dyre døtre
Energi: Morselskapet Eidsiva Energi har fire dyre døtre som strømkundene må betale for, skriver Finn Olav Rolijordet.

0
Publisert: 11.aug.2015 04:00
Oppdatert: 11.aug.2015 07:08

Morselskapet Eidsiva Energi har i alt åtte datterselskap. Fire av disse døtrene (Vannkraft, Nett, Marked, Anlegg) generer overskudd og tilfører mor milliarder i siste 10-årsperiode. Disse milliardene har dessverre ikke mor disponert klokt, mor har fire dyre døtre (Vekst, Bioenergi, Bredbånd, Vind).

Fjernvarme ble en gang på midten av 2000-tallet et satsingsområde for Eidsiva. Her ble et forsiktig engasjement startet på Hedmarken. I 2005 ble engasjementet til Eidsiva Fjernvarme AS og fra 2007 kom nåværende selskapsform på plass med Eidsiva Bioenergi AS ledet av Ola Mørkved Rinnan.

Rinnan solgte inn en idé om en strukturell fordeling av type produksjonsanlegg rundt Mjøsa. På Hamar skulle det bygges et forbrenningsanlegg for avfall, på Gjøvik for returtrevirke og på Lillehammer et for rent biobrensel. I tillegg inngår noen mindre anlegg i begge fylker i selskapet.

Rinnan lyktes med sin plan. Trehørningen ved Hamar kom først i drift av de store anleggene, deretter Lillehammer og Gjøvik. Planen var tilsynelatende en genistrek, men den rammes av to faktorer: energiloven fastsetter at energiprisen på fjernvarme skal ligge under prisen på strøm. Vi skjønner alle hvor lite gunstig det er i dag. I tillegg ble de statlige subsidiene på biobrensel fra skogvirket avviklet. Dette medfører store innkjøpskostnader på brenselet i alle forbrenningsanleggene – unntatt Trehørningen som får betalt for å brenne avfall. Det lønnsomme anlegget havnet på Hamar, de ulønnsomme andre steder. For Gjøvik sitt vedkommende stod debatten skarpt om hvor anlegget skulle plasseres. Noen av oss ville legge det i Dalborgmarka slik at også avfall kunne brennes der, men det er egentlig en annen diskusjon. Det som er viktig i denne sammenhengen er hvor ulønnsom Eidsiva Bioenergi egentlig er og hvor kostbar oppbyggingen har vært for Eidsiva. Vi tar det punktvis:

A) Årsrapport 2014 viser at av driftsinntekten på 167 millioner står Trehørningen for 97 millioner, min beregning basert på noteopplysninger. Disse inntektene består av betaling for å brenne avfall, salg av fjernvarme, strøm og damp. De andre anleggene bidrar med kun 70 millioner på inntektssida. Driftskostnadene er på 156 millioner, så det blir positivt driftsresultat, men etter finanskostnader og skatt er overskuddet på kun 12.000 kroner.

Årsresultat ender imidlertid på minus fem millioner etter pensjonskostnader. Dette er ikke sprekt. Styret vektlegger i sin beretning at stadig flere kunder kobles til energisentralene, men som vi ser så er det Trehørningen alt står og faller på i framtida.

GLT-Avfall (Gjøvik) betaler 700 kroner tonnet for levering av avfall på Trehørningen. Avtaleperioden går snart ut. Da skal pris reforhandles. Grunnet mange avfallsforbrenningsanlegg og et felles norsk-svensk marked så er for tiden markedspris på avfall mellom 250 og 400 kroner pr tonn. Gitt et slikt prisnivå på neste 7-årsperiode med avfallsforbrenning vil Trehørningen miste halvparten av inntektene fra avfall (i dag 47 millioner).

Med lav strømpris er heller ikke de anleggene som betaler for brenselet lønnsomme. Med ny markedspris på avfall vil 20-25 millioner falle bort hos Trehørningen. Summen av dette er ei datter som ikke er bærekraftig og som må ha midler fra mor for å betjene kapitalkostnadene i mange år fremover.

B) Eidsiva Bioenergi AS, dattera, har allerede fått store beløp fra mor (Eidsiva Energi). Samlet driftsresultat for årene 2007 – 2014 er minus 79 millioner kroner. I samme periode er aksjekapitalen bygd opp til en milliard og 94 millioner. Det sier seg sjøl at et slikt beløp har ikke dattera skaffet sjøl, det er mor som har betalt. Mor har for eksempel betalt 483 millioner kroner i konsernbidrag i perioden 2007-2014.

C) EB har også andre givere som inngår i regnskapet. I perioden 2011-2014 har Enova bevilget 134 millioner kroner i støtte til fjernvarmeutbyggingen.

D) På den oppblåste inntektssida kan også nevnes at det i regnskapet er bokført goodwill for 57,6 millioner kroner. Denne immaterielle verdien stammer fra «et trinnvis oppkjøp i Hamar-regionen Fjernvarme tilbake til 2008» (note 2, 2014). Dette betyr ikke noe annet enn at Eidsiva betalte en overpris til dette selskapet og at man nå med alle årene med underskudd ikke kan nulle ut denne nærmest fiktive verdien. For mange i mine nabotrakter fremstår det som en vits at EB har bokført «goodwill».

Hva er konklusjonen etter denne gjennomgangen? Har vi en vinnerbedrift eller krisemaksimerer jeg? Min oppfordring: Sjekk tallene, gå i dybden og tilbakevis – eller ta konsekvensene av at dette er riktig og begynn arbeidet med å få Eidsiva på rett vei, tilbake til kjernevirksomheten. Strømkundene skal ikke betale for underskuddsbedriftene i konsernet.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke