16. sep
DEBATT: Jordvern. FOTO: JENS ERIK JENSRUD
 
Einar Busterud, Ringsaker og matjord
«Når det omdisponeres 180 mål matjord i Brumunddal, er det en satsing, mens det samme i Hamar, er jordøding», sukker Einar Busterud om kampen om matjorda på Vien gård i HA 9. november.

Publisert: 12.nov.2017 12:43
Oppdatert: 12.nov.2017 13:37

Utsagnet minner om det foreldre hører fra ungene sine: «Alle de andre får lov. Bare ikke jeg!». – For å si det kort: Ringsakers jordsløseri er like ille som alle andres.

Krisen i verdens matproduksjon blir stadig mer merkbar. FN er bekymret. Det burde vi nordmenn også være. Men foreløpig er vi rike nok til å kunne kjøpe oss ut av krisa, sikkert i mange år ennå. Både jeg og Busterud rekker nok å gå mette i grava før det blir skikkelig ille. Men, som forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutts avdeling for beskyttelse og samfunnssikkerhet, Jan Ivar Botnan, sier til «Bondevennen» 10. november: «Det er lite som tydar på at Norge kan greia seg med å vera rike og handla all maten i ein stadig skrinnare internasjonal marknad». Matproduksjonen er det svakeste ledd i landets forsvarsevne.

Han tegner et ganske så dystert bilde av klodens tilstand. Og dermed vår egen framtid. Jordvern bør derfor ha politisk førsteprioritet.

Både Hamar, Brumunddal og regionens øvrige tettsteder har nok byggegrunn å ta av uten å rasere høgproduktiv jord.

Eksempelvis presenterte daværende varaordfører i Vang, Einar Vaage, allerede våren 1966 et forslag om avlastningsarealer for Hamar, lokalisert til Vangsåsen. Senere jobbet Regionplanrådet med det, og flere andre mulige områder. Men kommunenes «alenegang» kombinert med næringslivets kortsiktige interesser, gjorde at disse områdene den endelige regionplanen ble redusert til den intetsigende kategorien «Undersøkt avlastningsområde». Og deretter glemt.

Tenk om Hamar, i alle fall etter sammenslåingen, kunne ha samarbeidet med Vang? Da kunne Hamar i dag ha nytt anerkjennelse som en foregangsby. Et eksempel til etterfølgelse for andre byer i landet. – Og fortsatt hatt arealer for en nærmest ubegrenset videre vekst.

En idé som også var framme, var ideen om en «cluster-town» med nav i Moelv. Moelven Brugs legendariske direktør var ideens «far». Jeg husker i den sammenhengen at også professor i oversiktsplanlegging og tidligere byplansjef i Kristiansand, Erik Lorange, var meget begeistret for idèen – og de muligheter for vekst den ville gi i hele region Innlandet.

Men forslaget ble stoppet allerede før man rakk å diskutere det For idéen krevde noe så uhørt som samarbeid mellom kommunene rundt Mjøsa.

Jeg tør i denne sammenhengen også nevne at daværende regionplansjef for Oslo-området, Thorleiv Johnsen, i en av sine utredninger lanserte «Mjøsbyen» som begrep allerede tidlig på 1960-tallet. Den omfattet Elverum, Hamar, Lillehammer og Gjøvik med omland.. Men slike forslag fra hovedstaden ble ikke engang funnet verdt å registrere. Enn si drøfte.

Både Hamar og region Innlandet har fortsatt gode ubrukte muligheter til å kunne kombinere jordvern med betydelig, og samtidig sunn, urban vekst. Det er på tide å komme ut av en mer enn halvt hundre års tenkepause.

Men det krever evne til interkommunalt samarbeid. Og langsiktig tenking.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke