hacklink
18. sep
FOTO: Marko Djurica, REUTERS
 
Eksamenstid
Flyktningsituasjonen: Dette kommer til å utfordre oss, både vi som bor her og de som søker asyl.

Publisert: 29.okt.2015 04:00
Oppdatert: 29.okt.2015 10:50

Tidligere i år diskuterte vi om det var mest riktig å motta 4.500 eller 8.000 mennesker på flukt. Et flertall på Stortinget bestemte seg for at tallet skulle være 8.000, fordelt over to og et halvt år. Frp ville ikke ha 8.000 flere innbyggere, og brøt ut av det gode selskap, mens SV ville ha flere, og ville ikke være med på denne smålige reisen.

Nå sitter regjeringen med ansvaret for noe helt annet. Gårsdagens beslutning gjaldt overføringsflyktninger/kvoteflyktninger, disse kommer i tillegg til de 20.000 asylsøkere som er ventet innen utgangen av oktober. Resten av året tør ikke UDI spå noe om. For ikke å snakke om 2016.

Vi har altså sluttet å gjette. Verbale øvelser, synsing og mening er nytteløst, og prognosenes tid er definitivt forbi. Nå kommer det grovt sett 2.000 mennesker til landet hver uke, og hva vi skal gange dette tallet med ut 2016 våger ingen ansvarlig myndighet å gjette på. Og som sagt: Selv UDI finner det vanskelig å gi en prognose for hva vi har i vente.

Kort oppsummert: Situasjonen er tilsynelatende ute av kontroll. På verdensbasis er ikke dette noe nytt, mengden av internt fordrevne og mennesker på flukt til andre land har eskalert lenge. Global Overview 2015 har summert opp tallene slik: 38 millioner på flukt i eget land, tilsvarende den samlede befolkningen i London, New York og Beijing. Ytterligere 22 millioner er på vei til fremmede land for å søke beskyttelse.

Europa står nå for tur, mengder av mennesker er på vei opp gjennom Europa og skaper et kaos ingen hadde sett for seg da Stortinget sa ja til 8.000 i sommer. Dugnaden det ble oppildnet til, og som feide unna all tvil om at Norge ikke ville unndra seg sine internasjonale forpliktelser og hjelpe mennesker på flukt, fikk antakelig ringvirkninger inn i valgkampen. Men hva nå? Vi er ikke der Sverige, Tyskland eller Østerrike er, men en midlertidig grensekontroll (Schengen tillater det i opptil 30 dager) kan vi muligens få hvis situasjonen blir uhåndterbar. Dette kommer til å utfordre oss alle, både vi som bor her og de som søker asyl og alle flyktningene som allerede har fått innvilget beskyttelse og fått opphold i Norge.

Det spennende og avgjørende spørsmålet nå er hvordan vi som folk og nasjon skal håndtere denne uventede masseinnvandringen. Vil vi si at nok er nok, gå for piggtrådgjerder og ende opp med en variant av Norge for nordmenn? Jeg har ikke tenkt meg dit, men standhaftige sjeler har tapt slag i dette landet før.

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, har denne kommentaren til den voldsomme utviklingen: «Med mindre vi utfordrer oss selv til å forandre tilnærmingen vår, vil sjokkbølgene fra disse konfliktene hjemsøke oss i tiår framover».

Det tror jeg er essensen i det vi står overfor: Vi må utfordre oss selv, gå til kjernen av hva dette handler om og oppføre oss deretter. Vi kom oss gjennom Svartedauden, dansketida og nazitysklands okkupasjon. Du verden hva det kostet, men vi står fortsatt med beina trygt plantet i velferdsstaten.

Nå er det ikke Svartedauden som kommer, heller ingen krig. Men det kan kanskje komme 150.000 asylsøkere hit over to-tre år. Er vi i stand til å håndtere det, over kortere eller lengre tid? Og hva kommer det til å gjøre med oss nordmenn?

Folketallet i Norge er nå ca. 5,2 millioner. Kommer det 150.000 til, så blir det ca. 5,4 millioner innbyggere, inkludert egen avl, innen utgangen av 2017. Eller tre prosent mer enn i dag. Og da forutsetter jeg at krigen/maktforhold fortsatt er et problem og at all mulig hjelp blir gitt til flyktningene som befinner seg i nabolandene til Irak, Syria og Afghanistan. Og at alle som ikke har krav på beskyttelse blir sendt ut av landet.

Vi har, slik jeg ser det, to ulike hovedvalg nå. Vi kan velge å motarbeide, ønske oss stengte grenser eller piggtrådgjerder og fortsette debatten om at muslimer ikke er som «vi». Eller som Helen Rønningsbakken skrev i et flott personlig innlegg i HA: «Jeg vet ikke hvem VI er, har aldri falt på plass i VI’et. Vet bare at denne gangen så er det de nyankomne flyktningene som tilhører den gruppen som ikke er som oss».

Det andre valget er å forholde seg til Flyktningkonvensjonen som opplest og vedtatt faktum. Norske myndigheter er forpliktet til å følge flyktningkonvensjonen når vi skal avgjøre hvem som er en flyktning. I følge UDI vil en person få oppholdstillatelse i Norge hvis han eller hun har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning.

Og hvis han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff hvis de må reise tilbake til hjemlandet.

Verken mer eller mindre.

Hvis noe av dette står i motsetning til det vi kaller det norske, de norske verdier eller vår påberopte kristne forankring, vil jeg gjerne høre noen forklare meg det på en forståelig måte. Det er ikke nok å bruke trusler mot velferdsstaten som argument i kampen mot internasjonale konvensjoner. Våre eventuelle merkostnader, strammere livreimer og mindre forbruk kan ikke prioriteres høyere enn å ivareta disse menneskenes opplagte behov for beskyttelse.

Vi vil kanskje aldri mer bli som før, vil noen hevde med styrke. Og det er nok riktig, for når var vi det? Før krigen? Etter krigen? Før finanskrisa? Før homofile prester ble vigslet? Før hva da?

Går vi for ståkarakter, eller stryk?

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke