hacklink
18. sep
1633: Bjørn Skagestad i rollen som Galileo Galilei på Nationalteateret.
 
Elefanten i rommet
22. juni 1633 måtte Galileo Galilei knele for en forsamling av kardinaler og prelater og avsverge læren om at Jorden beveger seg.

Publisert: 21.nov.2017 14:03
Oppdatert: 21.nov.2017 14:12

En stabil verdensordning var avhengig av at Det gamle testamentes autoritet ikke ble rokket, men at den jord som Gud hadde skapt, fremdeles skulle være i sentrum. Først i 1992 ble Galileo og hans lære rehabilitert av den katolske kirke. Det må kunne sies å ha vært i seneste laget, noe som bare kan skyldes at det som «alle» omsider var enige om, hadde vært for voldsomt å sette ord på tidligere.

Det synes selvfølgelig både latterlig og anmassende å innlede en beskrivelse av situasjonen i norsk rovviltforvaltning med det eksemplet på paradigmeskifte som erstatningen av det ptolemaiiske verdensbilde med det kopernikanske innebar. Men i et samfunn hvor stortingsmeldinger, for ikke å nevne konvensjonstekster, nærmest har fått status som hellige skrifter, må en tåle å bli presentert for konsekvensene. Og dette så mye mer som yppersteprestene fremdeles går levende blant oss med sine ordener og æresmedlemskap for utført tjeneste.

Det er tydelig for alle at norsk rovviltforvaltning for tiden er så sterkt preget av uklarhet om hva slags virkelighet vi har å forholde oss til, at det minner om den forvirring som oppstår når et nytt paradigme er i ferd med å bryte gjennom. Det kommer til uttrykk ikke bare i sprikende politiske vedtak, uforståelig forvaltningspraksis, ulike syn på verdien av natur og kultur og i selvmotsigende rettsavgjørelser, men spesielt i de tilløp til historieframstillinger som er lansert. Alt som følge av at ingen tør peke på elefanten i rommet.

De to rovviltmeldingene på nittitallet tok opp i seg og formidlet videre – med varierende grad av presisjon – den forståelse at Norge var forpliktet til å gjenoppbygge nasjonalt levedyktige bestander av ulv og bjørn. For 20 år siden la stortingsflertallet med liten margin dette til grunn for en oppbygging av rovdyrstammer, forvaltningsapparat og forskningsmiljø som snudde opp ned på hva folk flest – og særlig i de områder som ble mest berørt – hadde vært vant til.

Så har prelatene og kardinalene etter hvert forstått at de har vært på ville veier, og derfor gjort de endringer av praksis som har vært nødvendig – gjerne kamuflert med nytale. Villet skinnenighet på tvers av partigrenser har også vært et tjenlig middel for å holde trykket under kontroll. Men nå går det ikke lenger. Besvergelser om at «rovviltforliket ligger fast» har ikke samme kraft som før. På samme måte som den katolske kirkes rehabilitering av det heliosentriske verdensbilde er av begrenset verdi.

I en tid hvor erkjennelsen av at vi befinner oss på en planet i spinn i utkanten av den relativt vesle galaksen Melkeveien, må det nok mer til for å gjenopprette troverdigheten.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke