hacklink
17. sep
Rørosbanen: Trenger elektrisitet.
FOTO: trond Lillebo
 
Elektrifisering innen 2023
11. desember leverte Jernbaneverket (JBV) en rapport til Samferdselsdepartementet hvor de anbefaler at Røros- og Solørbanen blir elektrifisert innen 2023.

Publisert: 17.des.2015 04:00
Oppdatert: 17.des.2015 09:43

Rapporten vil Samferdselsdepartementet bruke i sitt videre arbeide med ny Nasjonal transportplan 2018–2029. Strekningene kan stå ferdig til 2023, hvis Stortinget følger JBVs anbefaling. Altså ett år før dobbeltsporet til Hamar er planlagt å stå ferdig.

JBVs utspill er en god nyhet for Hamar og Hedmark. Det kan bety at JBV ser for seg at dobbeltsporet nordover fra Hamar kan bli skjøvet ut i tid til fordel for Røros- og Solørbanen. I så fall kan Hamars folkevalgte senke skuldrene; nå kan de utsette å ta stilling til trasé for jernbanens føring gjennom byen. Nyheten er kanskje ikke fullt så god for Lillehammer, men det finnes gode løsninger.

Rørosbanen kan bli en avlastningsbane for Dovrebanen. Hvis den elektrifiseres, vil det bli mulig å kjøre de fleste godstogene nordover på Rørosbanen og sørover på Dovrebanen, eller at all godstrafikk går både nordover og sørover på Røros- og Solørbanen, og at denne således blir en «godsbane».

Dermed oppnår man en vesent-lig økning av kapasiteten. Et slikt kjøreopplegg kan være et realistisk alternativ til bygging av krysningsspor/dobbeltspor på Dovrebanen. Røros- og Solørbanen spiller også en viktig rolle som reservebaner for å få fram gods når Dovrebanen er stengt på grunn av flom, ras og ved gjennomføring av byggeprosjekter.

Det er ventet at godstransport med jernbane vil komme til å øke kraftig i årene som kommer. Hedmark er landets desidert største skogfylke, og Solørbanen er sentral i transport av tømmer – både innenlands og til Sverige. Tømmer og trelast har mulighet til å bli «den nye oljen, og dette må våre politikere gripe tak i.

Elektriske tog har mange fordeler framfor diesellokomotiver, blant annet større trekkraft og dermed økt godskapasitet. De har bedre akselerasjon, og dermed blir kjøretiden kortere. De har også lavere drifts- og vedlikeholdskostnader. Den viktigste fordelen med elektriske tog er at de ikke slipper ut miljøskadelige gasser. Den mest kjente løsningen i dag er å bruke elektrisk strøm fra kjøreledninger. Men andre utslippsfrie løsninger vil komme: batteridrift, hydrogendrift (brenselseller) og biodiesel. Mest interessant er en hybridløsning med hydrogen og batteri.

I den globale klimaavtalen som Norge nylig har undertegnet, har Norge forpliktet seg til å redusere utslippet av klimagasser med to tredeler innen 2050. Vare- og persontransport står for én fjerdedel av utslippene i Norge. Miljøeffekten ved elektrifisering av Røros- og Solørbanen vil være stor, og må iverksettes snarest, mener JBV.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke