17. sep
 
Elevene må rustes til en digital fremtid
Digitale hjelpemidler.

Publisert: 31.mar.2016 04:00
Oppdatert: 31.mar.2016 12:15

Geir Ove Ovesen spør i HA før påske om det er klokt av skolen å satse storstilt på digitale hjelpemidler. Vi mener at god pedagogisk bruk av IKT fremmer de kompetanser fremtiden krever.

Ved Hamar katedralskole er vi inne i det andre året med prosjektet «Heldigital skolehverdag» der vi har fokus på hensiktsmessig bruk av digitale verktøy. Åtte klasser ved skolen har i høy grad en papirløs skolehverdag. De har nesten alle notatene sine digitalt, strukturert i programmet OneNote. I tillegg har de digitale lærebøker. På bloggen digitalskolehverdag.wordpress.com deles erfaringer fra dette prosjektet og skolens øvrige digitale satsing.

Les også: Motepolitiet har misforstått

IKT i skolen har blitt innført på en logisk og forutsigbar, men ikke nødvendigvis god, måte. Lærere har fortsatt å formidle kunnskap på samme måte som før. Erfaringsdeling og pedagogisk oppdatering er en forutsetning for å sikre hensiktsmessig og god pedagogisk bruk av digitale verktøy.

I NOU-rapporten «Fremtidens skole» (2015) sier Ludvigsen-utvalget at «Digital kompetanse er i dag en forutsetning for å kunne delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv.» Samfunnsutviklingen fordrer et endret kunnskapssyn. Reproduksjon av kunnskap vil være av mindre betydning enn evnen til å bearbeide kunnskap og informasjon, løse oppgaver sammen med andre og forholde seg kritisk når man navigerer i det havet av informasjon nettet byr på.

Fremtidens arbeidstakere må kunne beherske ulike former for digital produksjon. Dette innlegget har vi samskrevet i Google Docs, et verktøy som lar aktørene skrive sammen i sanntid. Ved å utnytte slike verktøy i skolen, kan elevene produsere tekst og løse oppgaver sammen i et utvidet læringsfellesskap. Det vil være en selvfølge i framtida at arbeidstakere behersker digitalt samarbeid.

Elevene i prosjektklassene ved Hamar katedralskole har PDF-versjoner av lærebøkene. Vi vet at en del forskning stiller spørsmål ved effekten av skjermlesing. Å flytte et design beregnet for papir over på skjerm er ikke nødvendigvis en god løsning, men kanskje en uunngåelig omveg på vegen mot læringsressurser som er designet for digitale flater. Skjermlesing er, og bør uansett være, av en annen art enn den som foregår i boka.

Det er mye vi ikke vet om den fremtiden dagens elever utdannes til. Det vi vet, er at bruk av PC og internett ikke er noe som vil «gå over». Elevene vil forholde seg til en digital hverdag i både studier og arbeidsliv, og det er skolens ansvar å ruste elevene for denne fremtiden. De må lære seg å motstå de digitale fristelsene, ikke ved å fratas dem – men ved å lære seg å holde fokus og navigere nettopp i teknologitette omgivelser.

Vi må bruke informasjonen og verktøyene teknologien byr på til å utvikle relevante kompetanser. Bare da vil vi unngå å gjøre fremtidens arbeidstakere til det utviklingssjef ved BI, June Breivik, kaller tredjerangs datamaskiner, som kan reprodusere det som uansett bare er et tastetrykk unna. Vi må gjøre elevene til noe datamaskiner ikke vil kunne erstatte. Vi må lære dem å forholde seg kritisk til kilder, å bearbeide og anvende kunnskap og å finne gode løsninger i samspill med andre. Strukturert bruk av digitale verktøy vil fremme disse kompetansene.

Hvis vi lar elevene fra Hedmark henge etter, vil de klare seg dårligere i framtidas arbeids- og samfunnsliv.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke