hacklink
buy instagram followers
18. sep
 
Elsk meg - eller gå?
Signert. Ellen Fauske skriver om det umulige ekteskapet: Kanskje bør vi lære oss noen nye triks, en annen måte å være på?

0
Publisert: 28.jan.2016 04:00
Oppdatert: 28.jan.2016 06:48

Hvorfor er det så lett å forelske seg og så vanskelig å være lykkelig sammen med noen over tid? Hva er det vi ikke får til eller gjør feil? Går det an å gjøre noe annet? Og er det alltid den andre det er noe galt med?

Kjærlighetseksperten Sissel Gran ga i Aftenposten utrykk for at «altfor mange holder ut i forhold altfor lenge». Det var jo en ny vri, litt som å banne i kirka vil vel noen si. Jeg syns absolutt det er verdt noen minutter.

«Friheten det moderne mennesket har, gjør ekteskapet umulig» sier andre. «Nå har jeg holdt ut i 43 år» sa en jeg kjenner med stor stolthet på bryllupsdagen sin da han kjøpte blomster til kona. Jeg gikk i lang tid etterpå og tenkte på det, om det var verdt det - hvis det bare handlet om å holde ut.

Selv konkluderte jeg en gang med at «du går når du ikke makter å bli», Jeg velger å tro de som ikke går har et eller annet som er verdt å ta vare på. Og vil du gå må du isåfall makte å slå deg gjennom lydmuren, for støy blir det.

Tomas Espedal skriver i boka Imot naturen om den umulige kjærligheten. En lang sekvens kalte han «kjærlighetsarbeidet», det er altså ekteskapet han skriver om som noe umulig og strevsomt som helt tar knekken på hovedpersonen. «Vi levde sammen, hadde et barn sammen, samarbeidet såvidt det var, men kjærligheten mellom oss var borte. Kanskje hadde den aldri vært der.» skriver Espedal.

Kjærligheten snakkes med andre ord sjelden om med de ordene vi forventer oss. Det er sjelden noen sier «det har vært 40 flotte år», og skulle noen si det så er det en nabo eller et barn eller lignende som lurer litt på om de har fått demens eller noe. For 40 år - det kan jo umulig gå bra. Eller kan det?

«Alle forteller om en følelse som oppsto i dem etter hvert som tiden gikk: De følte at de døde, de følte seg ensomme, isolerte, som en fremmed for seg selv. Man kan ikke kimse av dette og si at det er overspente beskrivelser fra selvopptatte folk. Dette er ektefølt» sier Sissel Gran.

Jeg ser det ofte, på café for eksempel, par som sitter og stirrer tomt ut i lufta. De har ikke noe å snakke om, alt er sagt før. Disse nesten komiske stereotypene som hakker på hverandre og gir utrykk for at det bare er feil på partneren. Par som ikke gjør ting sammen lenger, de er drittlei av hverandre. De har ikke felles interesser. De vil ikke pensjonere seg fordi de er livredde for å bli gående hjemme med den de bor sammen med. De går og dagdrømmer om at partneren skal dø i en bilulykke eller få kreft eller noe. De sitter i hvert sitt rom i huset og har kontakt med utenom-verdenen på hver sin mobil.

Det er kanskje ikke meningen vi skal bli så gamle og leve så lenge sammen, kanskje vi ikke er laga for det? Hvor ble det av død i barselseng og drukning under tømmerfløting - lever vi for lenge? Vi er vanedyr som tilpasser oss elendigheten. Kanskje flere burde være modigere og gjøre noe med det?

Det er kanskje på tide med en slags ekteskaps - feng shui. Kast partneren ut med juletreet - det er vår! Bli kvitt død energi, du greier deg med mindre enn du tror!

Allikevel er folk konstant på leting etter kjærligheten. Og de tror den er å finne på de merkeligste steder. At den tilfeldigvis bare skal dukke opp fra intet. «Snill mann, 55 år, ingen barn, søker positiv dame. Bill.mrk. 3890». Eller: «Mann ønskes. Overvektig alenemor på 39 år med to bortskjemte barn og en ustyrlig hund søker mann med god økonomi og solide snekkerkunnskaper. Gjerne erfaring med utforing og isolering. Send noen ord om deg selv, og gjerne bilder av snekkerprosjekter. Bill.mrk snekre sammen.»

Eller denne: «Du mistet en løk på gulvet på Rimi, ønsker kontakt. Bill.mrk 19532».

Folks forhold til kjærligheten er urovekkende optimistisk og naiv. Ei jeg gikk på skolen med fortalte en gang jeg var med henne hjem: «Fryseboksen fikk vi da mamma var sammen med Tore, og kjøleskapet kjøpte Frank. Jan kjøpte sofaen…» Vi ante et mønster, for å si det sånn… Og var det så rart at det ikke gikk bra? Til slutt var jo leiligheten overmøblert.

Kanskje vi burde lære oss noen nye triks, en annen måte å være på. Hvis du gjør som du alltid har gjort får du det du alltid har fått.

Hvem gidder å ha det stusslig dag ut og dag inn? sier Sissel Gran. Så må man vel være det bevisst: «det skal skinne» Ikke utsettes for ting det ikke tåler, ikke snakkes ned eller tas for gitt. Når så du sist på den du lever med og tenkte «kan jeg gjøre noe fint for han i dag?» «Hva ville hun bli glad for at jeg gjorde?» Er du slik mot han som du vil han skal være mot deg? Mannen til Liv Ullman (en av dem…) sa en gang at han hver morgen spurte seg selv hva han kunne gjøre for Liv i dag… Hvilken mann! Selv om jeg sikkert bør ta inn over meg - ikke alle damer er som Liv Ullman. Og greier du det ikke, å si noe hyggelig mener jeg, så er det kanskje like greit å pakke og dra.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke