buy Instagram followers
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
istanbul evden eve nakliyat
hacklink
paykwik
justin tv
paykasa paykwik
20. okt
Ferie: Barn eller ikke barn, og ferie uten barn, handler denne artikkelen om.Foto: Lise Åserud, NTB scanpix
 
En ferie uten barn
Signert. Maren Fuchsia Celius-Blix skriver om ferie uten barn: Forestill deg denne ferien, og utvid den til et liv!

Publisert: 02.aug.2018 10:24
Oppdatert: 02.aug.2018 15:53

Forestill deg en fullstendig barnefri ferie. Du går til sengs når du vil, står opp når du vil, og enten feriemålet er nært eller fjernt, er dagen helt og holdent din å disponere. Ingen pliktfølelse binder deg til timevis med Kaptein Sabeltann, Fantorangen, eller resorthotellets barneklubb med tilhørende fargerike og decibelsterke maskoter.

Du slipper å høre desperate klagesanger når du oppsøker museer, historiske landemerker, og tilsvarende steder undertegnede blir fortalt at voksne besøker på fritiden. Til middagen kan du slukke tørsten med hva du vil i hvilke mengder du vil, uten at hjerteskjærende avisoppslag om barns spolerte ferieopplevelser gnager på samvittigheten din og du nok en gang velger bort sauvignon blancen til fordel for en flaske Farris.

På veien er det ingen som slåss og skriker i baksetet samtidig som du febrilsk forsøker å navigere de ukjente gatene og de aggressive trafikantene, mens du ber til øvre makter om at du ikke tar feil avkjørsel og ender på en motorvei hvor du ikke kan snu før veiskiltene begynner å stå på kyrillisk.

Forestill deg denne ferien, og utvid den til et liv. Slik oppleves det nemlig for meg å være det som før kaltes barnløs, men som mange nå har bestemt seg for heller å kalle «barnfri». «Barnløs» får det til å høres ut som at noe mangler, synes de (vel, vi), og bør forbeholdes de som ønsker seg barn som de av ulike grunner ikke har fått, heller enn de som frivillig har valgt bort foreldretilværelsen.

Og så har skyttergravene blitt gravd. «Det er egoistisk å få barn.» smeller det fra én kant. «Det er egoistisk ikke å få barn.» smeller det fra en annen. Noen foreldre forteller barnfrie at de aldri vil bli fullkomne mennesker uten å ha følt kjærligheten til et eget barn, mens barnfrie fnyser og maler foreldre som permanente ammetåkefyrster og primitive slaver til biologien. Og mens de mest høylytte fører ordkrigen, sitter nok de aller fleste barnfrie – meg selv inkludert – og klør seg litt i hodet over all fiendtligheten.

Ikke at det ikke er irriterende når man sier man ikke ønsker seg barn, og for tusende gang få et klapp på hodet og beskjed om at man nok endrer mening bare man blir litt eldre. Selv regner jeg med å bli fortalt dette helt til jeg har lagt overgangsalderen godt bak meg og nådd pensjonsalder. Men grunnen til at jeg ikke har og ikke ønsker få barn er rimelig enkel: Jeg har ikke, og har aldri hatt, lyst på barn.

Allerede da jeg var i bleier snøftet jeg skuffet (og i retrospektiv: ganske uhøflig) om jeg fikk en dukke. Og i barnehagen ville jeg heller grave meg selv ned i sandkassa og gjemme meg der ut dagen enn å måtte være med på traurige «mor, far og barn»-leker. Men det er heller ingen kjølig mangel på morsinstinkt som ligger til grunn for avgjørelsen. I de aller fleste tilfeller synes jeg barn er aldeles fantastiske, og heldigvis for meg er det som regel gjensidig – antagelig fordi de gjennomskuer meg og vet at jeg ikke egentlig er en ekte voksen. I selskap er barnebordet alltid mer interessant enn voksenbordet, og ingen i familien er bedre å tilbringe tid med enn min to år gamle niese.

Likevel kommer ingen reaksjon i reptilhjernen min ved synet av et spedbarn, og aldri har noe menneske tatt meg så med storm at jeg overhodet har revurdert min forplantningsbeslutning. Tar man med i beregningen at min egen genetikk ikke helt har overbevist meg om egnethet til videreføring, har beslutningen vært ganske enkel. Med det sagt, bør man ikke trenge noen argumentasjonsrekke for å velge bort å få barn – det holder ikke å ha lyst.

Selv har jeg valgt personlig frihet og selvrealisering fremfor barn, like mye av hensyn til de teoretiske barna som til meg selv. Samtidig kommer jeg aldri til å betvile at jeg aldri kan forstå den helt unike følelsen av å være forelder, eller kjærligheten en mor eller far har til sitt barn.

Gjennom den polariserte offentlige debatten omkring barnfrihet kom jeg som ung til å tro at å få eller velge bort barn var et nullsumspill, med to gjensidig utelukkende standpunkter. Det er ikke alltid et onde når debatter går en kule varmt, men når det gjelder dypt personlige livsavgjørelser som disse, trengs både forståelse og takhøyde.

Jeg lover aldri å uglese dere med den gråtende babyen på flyet hvis dere lover ikke å uglese min frokost-martini.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat