hacklink
18. sep
 
En gang i året peker pilene rett til værs
Medier: En gang i året er mediene mestre i å feire sin egen suksess. Når opplagstallene kommer er vi alle vinnere.

Publisert: 12.mar.2016 04:00
Oppdatert: 12.mar.2016 14:21

Pila peker oppover, jublet sjefredaktør i Østlendingen Tom Martin Kj. Hartviksen etter denne ukas presentasjon av avisenes opplags- og lesertall.

Det som for 15 år siden var den årlige dagen da mediene solet seg i glansen av egen suksess, har blitt et kappløp i å bortforklare hvorfor betalende lesere forsvinner.

Vår nabo i Elverum mistet i fjor 5.000 lesere av papiravisen, og hadde 3.000 færre lesere på nett i tillegg til et opplagsfall på betalende abonnenter på 5,5 prosent.

Riktignok fikk Hartviksen 3.000 nye mobillesere, men det er likevel vanskelig å få dette til å bli et tall som ender med pluss. Eller pil oppover.

Heldigvis lover Østlendingens redaktør bedre tall neste år.....

Dagbladet er en annen avis som blør. Opplaget falt med over 16.000 eksemplarer.

Dagbladet noterte et opplag på 56.000 aviser, og beveger seg raskt mot under 50.000. Da er det godt sjefredaktør John Arne Markussen ikke er bekymret.

«Papiropplaget? Nei, vi er ikke opptatt av sånne ting lenger!».

Litt opptatt av det er han kanskje likevel. Papiropplaget gir jo noen hundre millioner kroner i kassa hvert år.

«Dagbladet er et digitalt mediehus som også utgir en papiravis», sier Markussen til Aftenposten. De digitale abonnentene som velger Dagbladet Pluss er framtidshåpet. Men Dagbladet Pluss selges for 65 kroner måneden. Inntektene blir foreløpig som småpenger å regne.

Her i Innlandet kjemper fire aviser om å kunne klistre «Størst i Innlandet» på avisas førsteside. I fjor synes både Gudbrandsdølen Dagningen (GD) og Oppland Arbeiderblad de var størst.

I år var det GD og Hamar Arbeiderblad som heiste flagget og erklærte seg som Innlandets seierherrer. Er det rart leserne blir forvirret?

Og for å oppklare: Mens HA har flest betalende abonnenter, har GD flest lesere. Hva gjør man ikke for å framstå som et vinnerlag?

Tirsdagens opplagstabeller gir litt den samme opplevelsen som å lese en fotballtabell opp ned. Hødd og HamKam på topp, mens Rosenborg og Vålerenga kjemper mot nedrykk. Klassekampen, Nationen og Junior; Aftenpostens avis for barn, er blant dem som nå øker sitt betalte papiropplag.

VG, Dagbladet og alle de andre store avisene faller tungt.

Klassekampen er for første gang større enn rivalen Dagsavisen, mens Junior har etablert seg som landets tiende største papiravis.

Vi gleder oss over at Aftenposten har klart å lære ungene våre å lese papiravis, mens vi selv velger nyheter på nett og Facebook.

Er papiravisens død overdrevet, eller er det som Dagbladets redaktør sier, at papiravisens fall er «yesterdays news»?

Bildet er mer nyansert enn man kan få inntrykk av hvis man leser de løsrevne utsagnene fra ulike redaktører etter presentasjonen av mediehusenes opplags- og lesertall.

En ting er sikkert: Det er bra med mange lesere, men enda bedre med inntekter.

Og i en tid hvor mediene slåss knallhardt om lesere som vil betale, har innholdet faktisk avgjørende betydning.

Junior vinner fordi Aftenposten har våget å satse på landets eneste store avis for barn.

Klassekampen slår knockout på Dagsavisen fordi redaktør Bjørgulv Braanen er den eneste som lager en dagsavis med innhold rendyrket for den politiske venstresida, mens Dagsavisen også gjerne vil være en avis for det allmenne publikum. Da mister den det unike preget.

Nationen er det rendyrkede organ for primærnæringene og bygdene, mens Trygve Hegnar lager en røff næringslivsavis hvor «alle» vil ha med seg hva redaktøren av Finansavisen skriver i sine aggressive ledere.

Disse typiske nisjeavisene kan få et lengre liv som papiraviser enn mange hadde trodd, rett og slett fordi leserne ikke finner dette innholdet noe annet sted.

Verre er det med Dagbladet, som redaktør Markussen antyder kan være en ukeavis på papir i løpet av et par-tre år.

Så spørs det om det som en gang var en løssalgets høyborg har et tilstrekkelig unikt innhold til å få leserne til å ville betale på nett. Og ikke minst; betale nok til å drive en redaksjon.

Noen vil sikkert spørre om ikke også Hamar Arbeiderblad kunne satse mer på papiravisen. Kunne ikke Hedmarken være vår innholdsnisje?

Årets tilbakegang var på ca. 500 eksemplarer, som er langt bedre enn gjennomsnittet. I tillegg fikk vi flere lesere på nett og mobil.

Svaret er nei, selv om vi er godt kjent med at mange av våre abonnenter er veldig glade i papiravisen. Det er to hovedgrunner til dette. For det første er HA et masseprodukt, som er avhengig av det store flertallet leser oss. Hvis ikke har vi mistet vår viktigste funksjon som limet og samtalearenaen i lokalsamfunnet.

Vi kan ikke som Klassekampen og Nationen nøye oss med å vinne en spesifikk lesergruppe.

Den andre grunnen er at vi utfordres av flere konkurrenter.

I Ringsaker prøver både Ringsaker Blad og GD å slå oss. I Hamar utfordrer gratisavisen Hamar Dagblad oss på annonsene. Og Østlendingen forsøker å ta Løten.

De lokalavisene som har stor framgang er helt alene i sitt nedslagsfelt. Det er definitivt ikke HA.

Derfor er svaret fortsatt kamp om lesere og ikke minst abonnenter på alle kanaler, både papiravis, mobil og nett. Godt innhold er den eneste vinneroppskriften.

Så får vi vente i spenning på neste års presentasjon av medietallene. Kanskje viser det seg at Tom Martin Kj. Hartviksen får rett, og leverer tall som knuser alle i Innlandet?

God helg.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke