hacklink
18. sep
 
En hyllest til hardhausene
Birken: Etter først å ha skrevet om Femmila som nasjonalheltenes arena, har Thor Gotaas i år tatt for seg hardhausene fra folkedjupet.

0
Publisert: 20.nov.2015 04:00
Oppdatert: 20.nov.2015 07:20

Det er noen som sier at «Birkebeineren er noe en skal trene til, men ikke gå.» Andre mener at «det er bare en ting som er verre enn å gå Birkebeineren, det er å ikke gå.»

I Thor Gotaas nye bok «Birken», som lanseres nå, er det de sistnevnte som er klart best representert, naturlig nok. For dette er hyllesten til hardhausene – de som setter alt annet til side for å kunne foreta en rimelig strabasiøs tur over fjellet utpå senvinteren av ren og skjær lyst.

«Det kalles birkebeinersjuken», skriver Thor Gotaas. «Det er en langvarig feber som er synlig allerede på Sjusjøen i november hvert år, da løperne går sine første turer og finsliper teknikken.» Og i boka framstår de på rad og rekke fra tiår til tiår – alle disse som har vært rammet av sjuken, og som nettopp derfor går inn i en norsk skiløpermytologi av dem som ikke nødvendigvis siktet mot nasjonal stjernestatus i femmilskjempernes spor, men som likevel kastet seg ut i et av de største nasjonale helteprosjektene til alle tider – nemlig Birkebeinerrennet.

«Birken» heter boka, som forlaget Gyldendal nå utgir. Og Thor Gotaas vet så inderlig vel at det er ikke det som rennet heter blant folk på våre trakter, men heller Birkebeiner’n og Birkebeinerrennet. For Birken er et begrep som dukket opp da nyrike forretningsfolk fra vestkanten og der omkring for noen år siden begynte å slenge skia inn i både Mærsjen og Porsjen for å slenge seg over fjellet.

Men de har ikke fått noen plass i Thor Gotaas sin bok, og det er til pass for dem. For her er det historien om de ekte birkebeinerne som fortelles, og da handler det gjerne om småkårsfolk med en egen iver etter å utfolde seg med ski på beina. «Historien om det seige slitet» er undertittelen på boka. Og i løpet av nesten 600 sider er det et fantastisk galleri av slitere som stikker seg fram fra skogen og bygda, og vender tilbake til den etter endt dyst.

En av de tidlige representantene det fortelles om i boka, er Aksel Johansen fra Veldre. Han deltok i det aller første birkebeinerløpet, 20. mars 1932. Langrennsski hadde han ikke, men han hadde høvlet ned et par hoppski for å gjøre dem lettere.

«Dæ va tungt å gå og je fækk krampe i låra. Men dæ va je itte åleine om. Je husse en frå Lismarken som satt på huk neri Kvarstadseterli’n. Dæ såg ut som ’n gjorde sitt fornødne, men dæ hadde knøti seg ei sene under knea på’n, så’n bad om hjælp. Men je va så stiv sjøl at je itte kunne hjælp’n, men låva å sende hjælp frå Luddhytta på Grunna. Sjøl stoppe je en halvtime på Midtfjellet. Je mente å gi meg, men fænn ut at det va stuttere å gå tæl Lillehammer enn neri Veldrebygda.»

Slik starter fortellingene i boka, og slik fortsetter de. For dette er først og fremst ei bok om grasrotas slitere, der ikke så mange er kjente utenfor sitt eget lokalmiljø. Men slik Thor Gotaas framstiller det, er de alle med på å befolke birkebeinernes unike heltegalleri.

En av dem er Kallen Lehne fra Brumunddal – en av de ekte heltehistoriene hos Gotaas og karakterisert som «en av Birkebeinerrennets virkelige hardhauser». Han var skogsarbeider hele livet, tydeligvis av det lidenskapelige slaget: «Kallen lengtet etter å arbeide og ta i, bruke hele kroppen – både fordi det ga et levebrød, og fordi han og forfedrene hadde overlevd slik. Det nye med Kallens generasjon, var å ha skigåinga attåt.

Men det var et spartansk liv de levde. Om Kallen Lehnes ukemeny heter det at på mandag kakket han hull i en fiskebolleboks, og supet i seg krafta med brød til. Det var middagen. Først tirsdag stekte han fiskebollene.

I 1961 fikk han gullstatuetten for 20 merker. Året etter brøt han rennet, i ren forbannelse over at et kvinnfolk gikk forbi ham, og da syntes Kallen Lehne at det var på tide å gi seg, ifølge Gotaas.

Fra de senere årene dukker det også opp en og annen kjendis blant alle hverdagsheltene, uten at de spiller noen hovedrolle. Jon Michelet er en av dem, som deltok i 1982 og endte på 592. plass i klassa 35–39 år. Michelet røykte « 15–20 rullings om dagen, men var lett i kroppen og ikke helt utrent», forteller Gotaas. Under Alta-aksjonen i Finnmark hadde han visstnok til og med demonstrert på ski.

«Noen gjenkjente den profilerte radikaleren og lurte på hvorfor han hadde forvillet seg til Rena en tidlig marsmorgen. Men med nummer på brystet ble alle brødre,» kommenterer Gotaas.

Selv har Thor Gotaas deltatt i Birkebeinerrennet 23 ganger. Det er i seg selv en vesentlig bakgrunn for å kunne skrive ei slik bok. For han vet hva det handler om.

Før i tida var jeg en del oppe på fjellet på birkebeinerdagen jeg også, forresten. Ikke som deltaker så klart, men sammen med bestefaren min pleide vi å gå ned på myra nedafor Gjesbuåsen, innafor Sjusjøen, der vi lagde bål og stekte flesk på spidd, mens løperne passerte forbi. Kanskje de ble sultne av fleskelufta, og fikk ekstra krefter av det. Eller de fikk en uimotståelig trang til å gå så fort de kunne til Lillehammer, for å steke sitt eget flesk, for hva vet vel jeg. Annet enn at birkebeinersøndagen var en dag det hørte med å heie dem fram, samme hvor snørrete de var, for dette var ei tid da folk fortsatt gikk så snørra spratt. Og du kjente du var med på noe skikkelig, enten du gikk eller heiet.Og med boka til Gotaas har vi fått et minnesmerke over den tida birkebeinerne virkelig var personligheter. De var helter uten å vite det, og de befolker vår nasjonale mytologi av slitere på ski. Og nå vet vi hvem de var, for Thor Gotaas har skrevet om dem.

Om det er årets julegavebok det handler om? Ja, gjett om!

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke