hacklink
18. sep
Russ: Russelue med trofeer til å henge i dusken.Foto: Berit Keilen, NTB scanpix
 
Russetiden – en knute på samvittigheten
Signert: Kjære russ, jeg heier på deg. Men husk at du skal leve med deg selv også etter at russedressen er hengt bort.

Publisert: 05.mai.2017 09:43
Oppdatert: 05.mai.2017 09:52

Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle skrive om russetiden denne gangen. Men det ser ut til at det er nettopp det jeg kommer til å skrive om allikevel. Ikke fordi jeg nødvendigvis har noe nytt å komme med, men fordi noen ting ikke kan få blitt sagt ofte nok.

Allerede nå, før tiende trinn er over, har vi foreldre blitt oppfordret fra videregående skoler til å snakke med barna våre om russetiden. Om russebuss, russebil, grupperinger og utestenging, om hva de skal fokusere på i de tre årene som ligger foran. Allerede på tiende trinn snakker noen om russetiden og begynner å planlegge.

Det er ikke mange år siden store, dyre busser tilhørte Bærums-sossen. Her i Hamar var det mini-van og til og med sykkel som var greia. Men for noen år siden kom den første bussen til Hamar, spraylakkert og fin, en stor kontrast til de malte, bulkete russebilene vi var vant til å se. Og derfra har det eskalert. Det jobbes dugnad gjennom hele videregående for å spare penger til russetiden, og det er mye jobb og planlegging som tar fokus for å få den beste russetiden. Det opparbeides skyhøye forventninger, og planene er store.

For meg er dette helt fjernt. En prioritering jeg ikke ville valgt. Ikke engang da jeg selv var russ. Men jeg prøver å sette meg inn i og forstå hvordan de tenker. Det viser jo tross alt en viljestyrke og guts til å jobbe mot et mål, og det er jo kjempebra. Det kan jeg heie på, selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i målet.

Allerede er to uker av årets russetid tilbakelagt, og jeg personlig har ikke vært vitne til annet enn «snill russ» og parkering av russebusser med altfor høy musikk rett over gata akkurat idet jeg har lagt meg. Det er riktignok litt irriterende selvfølgelig, at de skal parkere rett på andre siden av veien utenfor soveromsvinduet mitt og ha diskotek på parkeringsplassen. Men ærlig talt, det må tåles.

Vi er gode til å finne ting å klage på. Jeg synes russen skal få ha det gøy, finne på litt ekstra sprell og være en anelse mer trøtte og slitne enn vanlig disse ukene. Det er lov å feire at mange år med skole er tilbakelagt, for noen er det siste gangen de sitter på en skolebenk. Å, for en lykke! Det er lov å feire.

Det er jo bare gøy å se folk fiske i kumlokk, gå tur med fisk i bånd, løpe naken over Stangbrua og ha piknik i rundkjøringa. Uskyldig moro. Jeg skulle ønske vi som ikke er russ kunne ta oss selv litt mindre selvhøytidelig og gjøre det samme. Kanskje ikke akkurat det samme, men å slippe oss selv litt mer løs. Danse i gata, bryte ut i sang, sitte på gulvet, snakke med fremmede. Uten å få en knute i en lue, og uten å være redd for hva andre skal synes om oss.

Det må da være morsomt å være lærer og få overnattingsbesøk i hagen. Jeg hadde i hvert fall tenkt at det var hyggelig. Det jeg kanskje hadde syntes var litt mer sært, hadde vært om elevene mine hadde sex i epletreet mitt. For det er en av knutene, sex i et tre. Eller sex med to personer med samme forbokstav i navnet sitt i løpet av samme dag, eller med sju forskjellige på en uke. Jeg liker hvordan de har skrevet «ha sikker sex…» foran alle punktene. Det oppfordres til å bruke hue på tross av at sex har blitt gjort til en aktivitet på samme nivå som å spille ludo. Det listes også opp både å sjekke seg for kjønnssykdommer og ta vaksine for hjernehinnebetennelse. Bra! Dette er selvfølgelig de offisielle knutene. De det skrives om i avisene, de som alle kan lese.

Men jeg mener å huske at det alltid fantes noen uoffisielle russeknuter, og det er her det farlige skjer. Det er her de drøyeste grensene blir brutt. Det er her skryte-faktoren er høy og moralen lav. Det er her du får belønning for å voldta, drikke deg selv fra sans og samling på grensa til alkoholforgiftning, og sette ditt eget og andres liv og helse i fare.

Dette er selvfølgelig ikke normalen, men det forekommer, og det er alvorlig. Noen får livene sine snudd opp ned i akkurat denne tiden som de har gledet seg så veldig til. Noen mister fullstendig sans og samling idet de tar på seg den røde (eller en annen farge selvfølgelig) dressen. Det er akkurat som at den gir deg rett til å operere utenfor norsk lov, utenfor folkeskikk og grenser du ellers ville holdt høyt.

Kjære russ, jeg heier på deg. Jeg vil at du skal ha det gøy i russetiden, og håper at den blir alt du har jobbet hardt for i flere år, og gledet deg til. Men husk at du skal leve med deg selv også etter at russedressen er hengt bort. Det er ikke slik at det du opplever, er med på og gjennomfører i russetiden sklir av sammen med dressen. Dette er handlinger, erfaringer og opplevelser du skal leve med resten av livet ditt. De vil være med å forme fremtiden din, og kanskje også hvordan du velger å leve resten av livet ditt.

Kjære russ, du er verdifull. Du er verdt mer enn et tilfeldig one-night-stand i en busk. Du er verdt mer enn alt du lar deg presse til og dårlige valg du tar. Du er verdt så uendelig mye mer enn en russeknute.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke