buy Instagram followers
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
istanbul evden eve nakliyat
hacklink
paykwik
justin tv
paykasa paykwik
20. okt
Kirken: Dette er Osen gamle kirke.
FOTO: ARNT OLAV VELTEN
 
En politisk kirke
For å «forkynne evangeliet rent og forvalte sakramentene rett», må kirka kunne provosere, utfordre og stille krav, skriver Leif Jørn Hvidsten.

Publisert: 18.nov.2015 04:00
Oppdatert: 18.nov.2015 09:20

Av og til blir Den norske kirke (kirka) beskyldt for å drive med politikk. Nylig ble politikere fra Fremskrittspartiet provosert av kirkas uttalelser om bruk av bistandsmidler. Andre ganger har andre partier reagert på kirkas «politiske engasjement»:

For eksempel Senterpartiet om oljepolitikk, Arbeiderpartiet og SV når det gjelder abortsak, bioteknologi og homofili. Avhengig av om en føler seg støttet eller angrepet av kirkelige uttalelser, minner politikerne gjerne om at kirka ikke skal drive politikk – men forkynne evangeliet.

Det er ingen tvil om at kirka skal forkynne evangeliet. Den norske kirkes definisjon av seg selv som kirke er rett og slett «fellesskapet der evangeliet forkynnes rent og sakramentene forvaltes rett». Men «å forkynne evangeliet rent» betyr ikke at evangeliet skal være uberørt av denne verden».

Å forkynne evangeliet rent» betyr å vise hvordan det ser ut når Guds kjærlighet møter vår virkelighet. Da må sosiale, politiske og mellommenneskelige forhold berøres og utfordres. Men siden ikke noe parti representerer evangeliet, skal heller ikke kirka bedrive partipolitikk.

Vedtak og uttalelser? Bare vær uenig. Bispemøteuttalelser og kirkemøtevedtak er «bare» det: uttalelser og vedtak. «Kirkepolitikk» om en vil. Det kan en gjerne være uenig i. Det er «bare» uttrykk for hva et flertall (eventuelt alle) biskopene mener eller hva et eventuelt flertall på Kirkemøtet synes. Da handler det om kirkens organisasjon: med demokratiske spilleregler og uenighet og diskusjoner. Alle vi enkeltmedlemmer vil oppleve at biskoper og kirkemøter uttaler eller vedtar noe vi er uenig i. Uten at det skal true vår plass og tilhørighet i kirka.

Det er forkynnelsen som avgjør om kirka er sann kirke – eller på ville veier. Derfor er prekenen på søndag viktigere enn kirkemøtevedtaket – hvis du vil kjenne etter om du føler deg hjemme i kirka. Det er forkynnelsen som «er» kirka. Men for å «forkynne evangeliet rent og forvalte sakramentene rett» må kirka kunne provosere, utfordre og stille krav. Derfor må vi alle tåle at forkynnelsen både trøster og oppmuntrer – men også uroer og utfordrer.

I en raus kirke skal folk med ulike politiske meninger kjenne seg hjemme. Jeg er enig med Ketil Solvik-Olsen i at kirka skal være noe annet enn et politisk parti, og jeg er enig med Anders Anundsen når han sier at «kirka er et fellesskap der vi forenes i tro og bønn».

Men dette fellesskapet skapes ikke av vår tro og vår bønn – men av at evangeliet forkynnes. Derfor kan vi tåle uenighet om konkrete, politiske saker – og erkjenne at noen ganger tilhører vi flertallet, andre ganger mindretallet i det kirkelige demokratiet.

Den norske kirke har ikke spesiell kompetanse til å uttale seg om konkrete, politiske løsninger. Men i prinsipielle saker, generelle linjer og etiske spørsmål har kirka en viktig oppgave å ta vare på. Og kirka må følge Jesus’ klare formaninger om å ta vare på de små, forsvare retten og ikke la noen undertrykkes. Dette er ikke partipolitikk – men sosiale følger av forsvar for menneskeverdet.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Artikkelforfatter: Leif Jørn Hvidsten

Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat