17. sep
 
En stakkars sjels uforskyldte vei gjennom livet

Publisert: 26.mar.2015 04:00
Oppdatert: 26.mar.2015 09:25

For om lag ett halvt år siden var jeg så heldig å bli godt kjent med en ung kar som har vært gjennom mange tøffe tak i sitt liv. La oss kalle ham Per. Per ga meg mye livsvisdom. Han var av den typen menn som ikke vil gjøre en flue fortred. Det skinte snillhet og saktmodighet ut fra øynene hans og fra hele hans kroppsspråk.

Men Per kom til verden med en dobbelt tung ballast som på en avgjørende måte skulle være med på å prege livet hans: Det startet med en fostertilværelse der han jevnlig gjennom navlestrengen ble dopet og ufrivillig gjort avhengig av ulike rusmidler. Etter fødselen vokste han opp med foreldre som til tider kunne vise ham omsorg og kjærlighet, men som på grunn av sin russtyrte hverdag på langt nær strakk til som foreldre.

Da Per var andreklassing på barneskolen, opplevde han at klassestyreren for åpen klasse snakket nedsettende om foreldrenes levesett. En ganske så selsom og uverdig opplevelse for en sårbar åtteåring. Noen år etter kom barnevernet på banen, noe som var både rett og rimelig.

Men fosterfamilien som barnevernet pekte ut til å gi Per en trygg tilværelse og nye muligheter, var definitivt ikke særlig godt kvalitetssikret av de som hadde ansvaret for dette: Fosterfar var hyggelig og grei nok, men ofte borte fra hjemmet på grunn av jobben. Fostermor viste seg å være alkoholiker med manisk utviklet mistenksomhet og kontrolltvang overfor alt og alle. Hun slo Per når hun var i slett lune, og det var hun ofte.

Med dette startgrunnlaget i livet var veien kort for Per til et liv på utsiden av samfunnet med voksende rusavhengighet og kriminalitet. Han var ikke voldelig, men gled etter hvert inn på en løpebane der han livnærte seg på pushing av heroin. Et stoff han selv også hadde gjort seg så avhengig av at begge armene hans bestod mer av store mørke flekker og arr enn frisk hud da jeg traff han.

Som mange andre med samme livshistorie som ham, hadde han gått inn i en svingdørtilværelse som bestod av stort sett rusfrie restitusjonsopphold i fengsler avløst av et liv utenfor murene med ny rusing på heroin i hans gamle miljø.

Per var optimist da jeg møtte ham til tross for den triste livshistorien han hadde å fortelle. Han var glad for å komme fysisk og mentalt til hektene etter en lengre tid med kraftig heroinrusing. Til alt overmål hadde han gitt seg i kast med å skaffe seg en utdanning det aldri ble noe av i ungdomsårene.

Per hadde nemlig fortsatt mange ressurser i behold da jeg møtte ham, og disse tok han i bruk da han begynte å bli skikkelig sulten på et rusfritt liv.

Hvor Per er nå i dag, vet jeg ikke noe om i skrivende stund. Jeg ønsker ham alt godt framover fordi han fortjener det så inderlig. Jeg velger å tro at han nå, med god hjelp fra andre, er i ferd med å få orden på et liv som andre så til de grader rotet til for ham.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke