Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
TEXAS: Kulehull i skilt og endeløse veger. Stereotypene og mytene lever. Blant annet her, langs Route 66.
 
En typisk norsk venn av Amerika
Amerikavenner: Nordmenn elsker å reise til USA. Men aller helst hadde vi sett at de var litt mer som oss.

Publisert: 05.nov.2016 09:21
Oppdatert: 05.nov.2016 09:30

Da Leiv Eriksson, sikkert bløt og kald, vasset i land på Nord-Amerikas kyst rundt år 1.000 var han lykkelig uvitende om at vi, et drøyt årtusen senere, skulle sitte her hjemme å følge en av de styggeste, mest vulgære og mest spesielle amerikanske valgkamper gjennom tidene. Amerikanske presidenter, og valget av dem, har alltid interessert nordmenn, men årets valgkamp står i en særstilling hva gjelder dekning. De store redaksjonene har rene team i USA som alle reiser rundt og jakter på gærninger som er glad i våpen, eller andre stereotyper som kan være med på å bekrefte bildet vi gjerne liker å ha av Amerika. At det er et land vi liker å reise til på ferie. Men at de ellers har mye å lære av oss.

Jeg har reist mye rundt i USA. Mangler 12 delstater på å ha vært i dem alle. Den sommeren vi fylte 21 år, og var gamle nok til å leie den største Lincoln Town Car vi fikk for en neve dollar, så dro kompisen min og jeg til Memphis og Nashville på pilegrimstur. For musikkelskere er USA hjemlandet til så mangt, og det ligger en verdi i å se og oppleve steder der det vi er glad i å slippe inn i ørene våre kommer fra. Siden har jeg fartet mye rundt, kjørt landet på kryss og tvers to ganger samme sommer, jaktet på spøkelser og myter og et Amerika som strengt tatt ikke finnes lenger, bare i en norsk romantikers hode og i hans ønske om å spille hovedrollen i sin egen roadmovie noen uker om sommeren.

SAS og Norwegian og en rekke utenlandske flyselskaper flyr daglig nordmenn over Atlanterhavet og tar touchdown på JFK eller Newark-flyplassene. Det er alltid en liten følelse av andakt når man seiler inn fra himmelen over Manhattan, og kan skue verdens mest berømte skyline, eller Frihetsgudinnen ute i innseilingen sjøveien. Nordmenn tar drøye weekendturer til New York City nå.

Det står i grell kontrast til den norske utstillingen jeg var på for noen år tilbake ute på Ellis Island, immigrantmottaket i New York-havnen der alle de norske, irske og italienske innvandrerne til USA på slutten av 1800-tallet fikk sin første amerikanske landkjenning. Lenge etter Leiv Eiriksson. Der fant jeg spor etter Hans fra Vang på Hedmarken. Og hans etterkommere. Rundt en halv million nordmenn reiste over til USA i jakt på et bedre liv. Det var lenge før Trump snakket om murer.

Denne halve millionen mennesker er nok fortsatt mye av båndet mellom oss og denne supermakten i vest som vi elsker å være glad i, men også elsker å hate. Eller som vi i alle fall sliter med å begripe oss på. For en nordmann er det ikke enkelt å forstå hvorfor det er så sterke krefter i sving mot Obamas reform for å sikre helsetjenester til alle. Vi er vant til at blir man syk, så blir man behandlet på sykehus. Sånn er vårt system. Sånn er ikke amerikanernes. Vi liker at staten tar ansvar for oss. Det liker ikke amerikanerne.

Visst har vi nordmenn mange likhetstrekk med amerikanerne, vi identifiserer oss med dem kulturelt og sosialt. Men vi er også veldig, veldig ulike. Der vi i vår norske, og for så vidt også europeiske modell, har ganske sterke stater. Og alle regjeringer, enten de er blå, grønne eller røde, praktiserer variasjoner over et tema kort oppsummert som en sosialdemokratisk modell.

USA er ikke bygget på de samme ideene. Amerikanere flest vil ha langt mindre statlig og offentlig innslag i sin hverdag enn det vi nordmenn er vant til. Dog med unntak. En av presidentkandidatene i år, Bernie Sanders, kom ganske langt i sitt run for presidency med ideer som ligner en god del mer på det vi stemmer på. Det er sikkert derfor vi nordmenn heiet på ham. Og han kan faktisk komme til å havne i en sentral post dersom Hillary Clinton blir USAs første kvinnelige president, og den 45. i rekken som startet med George Washington i 1789.

Nordmenn kommer til å savne Obama. Fordi han er en usedvanlig sympatisk president. Og fordi vi synes han er litt som oss. Det er han selvsagt ikke, stabler du en norsk regjeringsleder og Obama ved siden av hverandre rent politisk og argumentasjonsmessig, så vil du finne store forskjeller.

Og enten den neste presidenten heter Trump eller Clinton, så vil vi fortsette å reise dit, gå i Central Park og ta roadtrips langs Route 66, lete etter forfedre i Midtvesten og bade på hvite floridastrender. Vi vil bruke feriepengene våre på å oppføre oss litt som amerikanere i noen uker, for så å reise hjem og riste lett på hodet. Disse amerikanerne, de driver da jammen med sitt.

Jeg er en amerikavenn. Det er et kjærlighetsforhold som ikke har vært uten prøvelser. Det er i liten grad basert på amerikanske politiske verdier, men samtidig en fascinasjon for hva dette kontinentet er tuftet på. «All men are born equal». For 50 millioner fattige føles den amerikanske drømmen som bergtok nordmenn under den store utvandringen, og i årene etter krigen, like død som et overkjørt beltedyr på en Texas backroad.

Og ingen av oss tror vel at den brautende fyren som synes han kan ta damer der du veit skal gjøre den drømmen levende igjen for dem som lever på matkuponger.

Tirsdag smeller det. Det blir valgvake hos meg. Utpå natta vet vi om Amerika har fått sin første kvinnelige president. Slik nordmenn håper på.

Det var stritt å være glad i dette kontinentet under Bush. Hvordan det skulle bli under Trump tør jeg ikke tenke på.

Det blir vel å kikke ned i bakken.

Og lengte stille vestover.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke