16. sep
Polsk: «Das tanzende Bauernpar», et kobberstikk laget av Albrecht Dürer.
 
En ubrutt tradisjon fra 1400
Som forsker av egen drift har jeg hatt et spennende liv. Særlig fordi jeg sorgløst har satt helheten opp mot en forskertradisjon som ser musikk og dans som strengt atskilte revir.

Publisert: 04.aug.2016 04:01
Oppdatert: 04.aug.2016 09:23

Tidlig på 1960-tallet lærte kona mi Solveig og jeg telespringar. Vi bodde i Oslo, så det skjedde i Telelaget med Kjetil Løndal som lærer. Senere hørte vi i Elverum, hvor vi begge er født, grandtanta mi Mina Sætre (1889–1982) fra øst i Trysil, tralle en gammel polskstubb. Vi stusset begge:

- Men denna kan vi jo danse telespringar etter!

Nå kom noen rike utviklingsår for hele familien med søken mot røtter. Blant annet innsamling av musikk- og dansetradisjoner med støtte fra Norsk kulturråd, herunder 41 smalfilmruller med danseopptak, som senere med svensk assistanse vart overført til VHS, mange samarbeidsprosjekt med blant annet NRK fjernsynet osv.

Forrige året hadde jeg en kronikk; «Hamburgerpolskens vandring», som blant annet dokumenterte et staselig åpningsmotiv på polskdansen i grensebygda Gravberget i Solør. Et motiv som over tid var blitt usynlig i tilsvarende dansetradisjon i nabobygdene. Samtidig påviste jeg hvordan danseåpningen over hundre år før ga inspirasjon til en ny dans tilpasset tre jevne taktslag, med navnet forkortet til Hambo. Men, videre attende ...

Det er akseptert og hittil uimotsagt at den polske dans i jevn todelt takt på 1600-tallet beveget seg stillfarende over kontinentet. Etter to-tre generasjoner var den blitt fordans til en livat etterdans i tredelt takt sporet attende til renessansens springdans.

Som forsideillustrasjon til min siste bok «Trinn og toner fra polskdansens historie», har jeg i fem år nyfikent beundret et kobberstikk fra 1514, «Das tanzende Bauernpar», laget av renessansens tyske mester Albrecht Dürer.

Gjennom blendende detaljrikdom og frodig folkelighet i bevegelsene var det noe kobberstikket minnet om? Omsider gikk det opp for meg at jeg i 1973 hadde filmet tilsvarende staselige åpning i polsken med Astrid og Hans Kørra i Gravberget.

Dette gir belegg for en ubrutt tradisjon i rytme, steg og derav følgende danseuttrykk fra renessansen, via Tyskland til bygder, ikke bare i en region av Norge som var nærmest jomfruelig upåaktet innen fagområdet. Vår innledende sving innom Telemark åpner òg for et vidt perspektiv utover Østlandet. Samtidig støtter belegget Einar Øvergaard (1871–1936) sitt syn og samlerarbeid over på svensk side av grensen.

Gjennom folkelig bruk, kurs, kappleiker, samværsaktiviteter, stevner etc., er tradisjonen holdt i hevd under synonymer som – bondsk, gammelpolsk, polsk, runnom, elverumspols, finnskogspols, med fordans som, – gangar, gåing, halling etter som.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke