15. sep
 
Er du blitt lurt av fake news?
1. april hele året: «Se, mamma, det står en elg i hagen!». Den fungerte dårlig hjemme hos meg. Det var jo så vanlig med elg utafor huset.

Publisert: 01.apr.2017 08:47
Oppdatert: 01.apr.2017 09:13

Det rare var at hvis jeg prøvde meg med «Mamma, kom, det står ei løve i hagen!» – så fungerte det like dårlig, det og. For det var i andre enden av skalaen: helt usannsynlig, og ble derfor gjennomskuet med én gang.

For å lure folk, må man nemlig legge seg tett opp mot sannheten – og spe på med ørlite sensasjon ...

Det eksploderte nærmest under den amerikanske valgkampen i fjor høst. Plutselig ble alle opptatt av «fake news». Falske nyheter.

Med overskrifter og innhold som tilsynelatende sto til troende – eller som i alle fall var utstyrt og framsto som ordentlige, ordinære nyheter – ble saker basert på rent oppspinn, tull og vrøvl lansert som ekte.

Plutselig ble det vanskelig for til og med erfarne kildekritikere å skille snørr fra bart. Og de etablerte mediene, som har troverdighet som selve grunnsteinen for sin eksistens, ble massivt utfordret av hvem som helst.

For hvem som helst kan produsere og publisere en «nyhetssak» om hva de vil, utstyre den med bilde, tittel og det som ser ut som et intervju – og sende det ut på verdensveven med sosiale medier.

Og hvem kan med stødig hånd skille klinten fra hveten der? For ikke å snakke om; tar seg tid til å sjekke kilden?

Definisjonen på fake news er rett og slett «falske, uriktige saker».

Det handler ikke om nyheter som er sanne for noen. Mange saker har både to og tre sider eller interesser som står mot hverandre. De ser verden fra ulikt ståsted, og det heter ikke fake news når man presenterer én side av en sak og unnlater å intervjue motparten. Det er bare dårlig journalistisk håndverk.

Man kan altså ikke skrike opp om «fake news» bare fordi saken har en vinkling man ikke liker eller ikke er enig i.

Fake news er oppspinn. Det er saker basert på uriktig statistikk, kreativ fantasi eller lettvint omgang med forskning.

Det er saker som noen regelrett har funnet opp, enten konstruert for å oppnå store mengder likerklikk og derigjennom å selge annonser og tjene penger.

Eller for å dreie lesernes, velgernes og samfunnets oppfatning om et bestemt tema eller område i en bestemt retning. Slik det antakelig ble gjort i den amerikanske valgkampen.

Det er denne typen den nyetablerte redaksjonen Faktisk skal jobbe med å avdekke. De vil rydde uriktigheter ut av mediebildet før de rekker å etablere seg som sannheter og forsøpler samfunnsdebatten. I stedet for å mistenkeliggjøre eller falitterklære Faktisk, bør alle ønske et sånt initiativ velkommen.

Fake news er heller ikke det samme som satire eller aprilsnarrnyheter. Begge deler har eksistert i mange tiår.

Amerikanske The Onion er ett av flere nettsteder som produserer satiriske artikler med skråblikk på samfunnet, politikk og nyheter generelt.

Slike organisasjoner vrir, vrenger og forsøker å få folk til å se verden på en ny måte, gjennom å løfte fram det absurde – slik «Nytt på nytt» har gjort i beste sendetid på NRK i 18 år.

Det fungerer nettopp når satiren ligger tett opp mot virkeligheten og er et effektivt, avslørende speil for samfunnet - når vi er klar over hva vi leser, ser og hører.

Men ikke sjelden kan man se at folk i sosiale medier deler satiriske artikler fra steder som «5080 Nyhetskanalen», NRKs Satiriks eller VGs tidligere «Nasjonens øye» – uten å skjønne at det er tull.

Det er et tankekors, som blant andre forfatter Tom Egeland har kommentert: bør humorartikler, når de publiseres på ellers troverdige og anstendige nyhetsmediers nettsider, merkes bedre, så folk umiddelbart ser hva det er?

Bør det ikke være hevet over enhver tvil at folk leser ironi, satire – så ikke tullball bidrar til at publikums mistillit til mediene ikke øker ytterligere?

Den konklusjonen har mange medieledere trukket. I dag vil du finne færre aprilsnarrsaker i norske medier. I lys av det siste årets debatt om fake news, er seriøse medier over hele verden mer opptatt enn noensinne av å beskytte og hegne om troverdigheten.

Etter en mangeårig tradisjon der små og store redaksjoner har publisert en tullenyhet 1. april - og troskyldige lesere som har bitt på saker om bensinstreik eller gratis sprit på polet - vil redaktører derfor ikke lenger bidra til at leserne blir skeptiske til avisa.

Samtidig bør jo alle være skeptiske til nyhetene – og til hvem som serverer dem.

Etablerte medier, med utdannede, ærgjerrige journalister og redaktører med juridisk ansvar skal være til å stole på. De jobber for å finne sannheten om et tema, for så å publisere de viktigste sakene akkurat denne dagen.

Men tenk om alle stilte spørsmålet oftere når vi skroller gjennom Facebook-strømmen vår: «kan dette stemme?». Hva om leserne saumfarte nyhetene like nøye hver dag, som de gjør 1. april. Hvis alle bruker sin kildekritiske sans og spør «hvor har de dette fra?», vil flere fake news bli gjennomskuet og avslørt.

Så kan vi heller bruke kreftene på å diskutere sanne, ekte nyheter, de som faktisk betyr noe for samfunnet.

Og i den sammenhengen, er den relativt uskyldig, den aprilspøken jeg husker som mest vellykket: «Se, det står sju elger i hagen!». For det kunne vært sant.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke