16. sep
 
Er jernbane-debatten i ferd med å spore av?
Dobbeltspor: Det hardner til i jernbanedebatten. Har noen av debattantene glemt at målet er flere avganger og kortere reisetid?

Publisert: 07.feb.2015 08:21
Oppdatert: 09.feb.2015 07:33

Et nytt folkemøte om jernbanen er avholdt. Høyre denne gang. Jernbanedebatten i Hamar er front mot front. For ikke å si trase mot trase.

De skråsikre har blitt enda mer sikre. Beskyldningene hagler, og alle de som ikke helt vet hvilken trase man skal velge tier stille.Debattklimaet akkurat nå er først og fremst for de hardføre. De som har tenkt ferdig.Som SV-politiker Trond Kjernli skrev: « ... tilhengere av H1 (hvis disse i det hele tatt finnes) har vært mer opptatt av å kaste dritt over andre alternativ enn å framheve fakta og muligheter med sitt eget prefererte alternativ.»HA får også sitt pass påskrevet med jevne mellomrom. Som det blir hevdet på Facebook:«Hva med å ha to tanker i hodet på en gang? Tydeligvis et problem for Carsten Bleness. Hvis man følger hans ledere siste 2 årene som omhandler jernbanen, så fremstår han mer og mer som et mikrofonstativ for Jernbaneverket».

Høyre har økt temperaturen ytterligere noen grader ved å si nei til overhodet å utrede H1, det vil si dagens trase.

Åpen kamp mot staten og Jernbaneverket, altså. Det fungerer kanskje som et godt kort i valgkampen, men er det et konstruktivt ståsted for Hamar kommune?Med fare for på nytt å bli beskyldt for å være mikrofonstativ for Jernbaneverket, tror jeg et vanligvis ansvarlig borgerlig parti som Høyre ville framstå mer som seg selv ved å innta en mindre kompromissløs holdning. I hvert fall hvis Knut Fangberget ser seg selv som ordfører i Hamar etter høstens valg. Opptrer han like aggressivt i posisjon som han nå lover sine velgere, blir det Hamar kommune mot Jernbaneverket. Det er i realiteten Hamar mot staten, og en kamp Hamar kommune er dømt til å tape.Til tross for at vi har trukket «gullkortet», slik Høyres statssekretær John-Ragnar Aarset så billedlig uttrykte det, vil neppe staten tillate at Fangberget i beruselsen går bananas med gullkortet sitt.

Den som leder Hamar kommune vil måtte forholde seg til de kravene storsamfunnet setter. Statssekretær Aarset (H) uttrykte dette presist da han innledet på Høyres jernbanemøte denne uka.

Utbyggingen av dobbeltsporet handler om å korte ned avstandene, og komme raskt fram mellom to steder, var budskapet.InterCity-utbyggingen skal føre til at vi tar en større del av Østlandet i bruk. Men når det brukes 150 milliarder kroner av fellesskapets midler, må pengene forvaltes med omhu.Naturlig nok er Aarset i takt med Jernbaneverkets prosjektdirektør Anne Siri Haugen, som har vært flere ganger på Hamar. Målet er å bygge en moderne og kapasitetseffektiv jernbane. Kravet til utbyggingen er best nytte, lavest mulig kostnader og færrest ulemper. Kapasiteten skal økes, reisetida reduseres.

Både Aarset og regiondirektør Haugen poengterer at det er Hamar kommune som selv må stå for byutviklingen.

Har vi ikke dette med oss i debatten om Hamars utvikling, kan vi fort ende i stillingskrig med staten. Da oppnår vi bare innsigelser, utmattende saksbehandling og flere års utsettelse. Det er bra å lete etter den optimale traséløsningen. Men hvis resultatet blir at dobbeltsporet ikke kommer hit, er det ikke sikkert barnebarna vil takke oss for arbeidet.

«Det går alltid et tog» var i sin tid parolen fra NSB. Det løftet holder ikke lenger. Nå må togene gå oftere og raskere.

Det kan innimellom synes som om man i debatten om utviklingen av Hamar har «glemt» hva som er statens utgangspunkt: Å bygge raskest mulig kommunikasjon fra A til B.Gullkortet handler om å transportere flere mennesker hit. og dermed få grunnlaget for offensiv byutvikling. Muligheten for å legge dobbeltsporet vekk fra Mjøsa er definitivt til stede, hvis det er det vi ønsker.

Vår jobb er å utforske mulighetene som følger av befolkningsveksten. Det er ikke sikkert den beste strategigen er å bli stående og slå i veggen.

Debatten bør handle om mye mer enn traseer. Hva er de mest framtidsrettede grepene for byutviklingen av Hamar? Hvor vil vi veksten skal komme? Hvor skal boligene være? Hva skal vi fylle sentrum med?Hvor er det blitt av den store byplanen for Hamar? Den burde være en viktig del av debatten. Hva skal vi bruke strandsonen til hvis vi flytter jernbanen, og hvem skal fylle den? Disse spørsmålene må besvares for å få en konstruktiv debatt.

«Avbøtende tiltak» er et uttrykk som brukes hyppig av Jernbaneverkets representanter.

Det betyr: Hvor dyrt kan vi selge oss?For en del år siden bodde jeg på Furuset i Oslo, en drabantby i Groruddalen. IKEA skulle etablere seg og lette etter tomt. Arealet de ønsket seg var imidlertid eid av Furuset Idrettsforening.Furuset IF var like lite opptatt av møbelsalg som IKEA var av breddefotball. Men sammen fant de en løsning som begge parter tjente på. IKEA fikk plassert møbelhuset sitt der de ønsket, mot å bygge et flott idrettsanlegg med flere fotballbaner.

Jernbaneverket vil ha en smidig prosess.

Får vi ikke innfridd «drømmetraseen» kan Hamar kommune også oppnå mye gjennom å stille krav til hva vi vil ha i stedet.Det handler ikke bare om å velge en trase, men om å danne oss et bilde av hvordan byen skal utvikle seg på lang sikt.Det var en drøm for Hamar da stasjonen åpnet i 1862. Med dobbeltsporet starter et nytt eventyr.God helg!

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke