hacklink
17. sep
Vakkert: Tyssedal kraftstasjon står som en katedral 110 år etter at den ble bygd.
 
Er vi egentlig klar over hva kulvert kan innebære?
Arkitektur: Kulvert bli dyrt og krever høy utnyttelse. Lager vi en bydel som har gått ut på dato om 40 år?

Publisert: 11.des.2016 14:46
Oppdatert: 11.des.2016 20:22

Valg av vestkorridor med kulvert har en så høy pris at JBV stiller krav om «…høy utnyttelsesgrad, og byggehøyder ikke under 7-8 etasjer.»

Sammenligner vi dette med Casablanca i Hamar, som ruver med sine 5 etasjer, så er vi bare litt over halvveis. Blokkene på Hamar Vest ligger på 4 etasjer. Ved en utbygging av blokkvartaler på kulverten i Hamarbukta, blir den historiske Hamarbyen liggende som en bakgård bak Hamar Vest blokker i dobbel høyde! I tillegg vil kulverten på sitt høyeste ligge 5-6 meter høyere enn i dag. Det vil i praksis si enda 2 etasjer til. Her skal det bygges tett, trangt og effektivt.

En utbygging det er interessant å sammenligne dette med, er Stovnerblokkene i Groruddalen i Oslo. Da tegningene til disse blokkene lå ferdige på arkitektens tegnebord var denne arkitekturen faktisk siste skrik. Denne utbyggingen ble sett på som et strålende framskritt! Her skulle det moderne Norge vokse fram og inspirasjonen ble hentet fra England og Sverige. «Groruddalen skulle bli et laboratorium for det gode liv i en stadig rikere velferdsstat.» (Kunsthist. Kronborg) Det var et stort område som ble bygget opp i en smell. Det skulle være ryddig, oversiktlig, og meget funksjonelt. Helt i tiden den gangen! Akkurat som JBVs «lekre» illustrasjoner viser oss idag. Gjennom illustrasjonene kan det se ut som de samme krav til ryddighet, oversikt og streng funksjonalitet er lagt til grunn. Men hvordan ser vi på Stovnerblokkene idag?

Det jeg etterlyser, er en ide bak utbyggingen av området fra jernbanestasjonen til Koigen. Som malermester og restaureringshåndverker jobber jeg med flere hundre år gamle materialer og overflater. 300 år gammelt treverk kan slipes, kittes og males, og kan stå like fint i hundre år til. I tidligere tider bygget man hus med enkle materialer. Tre, tegl og mur, jern og linoljemaling som hovedingredienser. Byggene ble bygget for å stå, uten «holdbarhetsdato».

Dagens byggestandard har beregnet levetid på 40-60 år. Byggematerialene som tidligere bestod av 5-6 bestanddeler, hvor alle levde og pustet, er i dag byttet ut med rundt 200. Materialer i plast, akryl, skum, silikon, gips, mdf, spon osv. Et annet krav i moderne norsk boligbygging er passivhus-standarden. Det går med tonnevis av tape, plast, fugeskum og akryl for å møte kravene. Og vi får potte tette hus. Ikke en lufteluke er lov for å skifte ut lufta. Det er byttet ut med et «balansert» ventilasjonsanlegg, med soppsporer og mikrostøv svevende rundt inne i den hermetiske plastcellen. I Europa derimot, er passivhus i ferd med å bli forbudt.

Heldig nok for eiendomsutviklere er nå trenden minimalisme og funkis. Dette gjør at de kan, med kunder og markedets applaus, skrape produktkvalitet og produksjonskostnad ned til det minimale. Vi får leiligheter og hus, bygd av gipsplater, «look-a-like» panel, mdf og enkleste type beiset forskalingsmateriale. Lister, karmer og utforinger går fløyten i besparelsen- og minimalismens navn.

Det triste ved mye av dagens arkitektur og eiendomsutvikling, er at den er basert på en trend, og ikke en ide. Arkitektur som står seg i århundrer hadde en tanke, en inderlighet og en mening. Hva kan skje hvis bygningsmasse bygges for å dekke et behov i full fart, som Stovner? Eller etter krav fra en statlig instans (JBV) som har inntjening som formål? Man står i fare for å glippe noe av arkitekturens kvalitet og bomiljø når det bygges etter den eksisterende trenden og motebildet.

Det bør være en tankevekker, at Tyssedal kraftstasjon, et industribygg som ble satt opp i 1906, i dag står som en katedral på Norges tentative liste til UNESCO. Bygget da Norge akkurat var blitt fri fra unionen med Sverige, og var lut fattig. De benyttet seg av edle kvalitetsmaterialer som tegl, messing, marmor, fliser, puss og metall. Arkitekten Nordan og Astrup Hadde en ide med bygningen. «Når man innser at industribygg og heslige bygg ikke lenger er synonyme begrep, vil det heslige bygg aldri mer bli tålt.»

Så da kan man jo spekulere i om IKEA kommer på UNESCOs liste om hundre år? En blikkboks av et industribygg, bygget mens Norge er av de rikeste land i verden. Laget for å vare i 40-60 år, og til og med vunnet byggeskikkpris. Hvor er ideen til JBVs pompøse tegninger? Er det å klaske glassfasader i forskjellige høyder og bredder fra den vakre stasjonsbygningen til Stortorget? Eller er den arkitektoniske ideen deres en sammenhengende vegg med glass og betong, pyntet med gule fortau og rosa ballonger? I såfall er det en dårlig ide.

Tør vi la Jernbaneverket avgjøre utformingen av vår by? Er de egentlig opptatt av trivsel, bokvalitet og å framheve Hamars geniale byplan? Bygge en hel bydel som antagelig har «gått ut på dato» om 40 år, som da fremstår simpelt og umoderne?

Ingeniørløyntnant Røyem hadde en ide for Hamar. Nå er det på tide at Hamar bygger videre på denne ideen, basert på byens kvaliteter og viderefører byens tilknytning til Mjøsa.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke