16. sep
 
Et hus står og venter på nye tanker
Skappelsgate 2: Det står et hus der etter Rolf Jacobsen som snarest må fylles med innhold. Her er et forslag til hva det kan brukes til.

Publisert: 13.feb.2015 06:36
Oppdatert: 13.feb.2015 07:04

Høsten 2000 startet Hamar Arbeiderblad en serie som ble kalt «I startgropa» - om ungdommer på kunst- og kulturfeltet som var i ferd med å gjøre seg gjeldende. En av dem var Marianne Stranger.

Denne uka har hun vært her igjen, nå som en halvdel av duoen Tomorrow We Move to Hawaii, som ble presentert i HA torsdag. For 15 år siden var hun ung og lovende på en litt gåtefull måte; som en som kunne det meste, men ville kanskje egentlig enda mer. Nå er hun etablert på en internasjonal alternativscene, i den grad det går an å bli etablert på et sted der en bør være alt annet enn akkurat det.

Ifølge en nylig omtale fra Hulen i Bergen, har duoen til Marianne spilt på «alt fra avsides bygdefestivaler, nedlagte tyske strippebuler og lagt kok for de hippeste kidza i London.» Samme sted het det at duoen «er ikke redde for å dra på med pompøse åttitall-synthriff, catchy melodilinjer og hiphop-esque beats. Den insisterende vokalisten Strangers tekster veksler mellom punchy utrop på barrikadene og intime hemmeligheter, i en blanding av catchy hooks og messende beat poetry-inspirerte fraser».

Slik kan også en hamarsing omtales, selv om det ikke er så veldig ofte det skjer. Men noen ganger er vi bare annerledes enn vi tror.

I 2001 var Marianne Stranger med på å dra i gang teatergruppa Artilleriet sammen med Solveig Laland Mohn, Inger Marthe Skyberg, Sunniva Dring og Thea Danielsen Fjørtoft. De trakk i takt, skjøt fra hoften, og var annerledes enn alle andre teatergrupper som hadde oppstått i denne byen.

Ikke minst var de besnærende fri for strengt definerte framtidsplaner.«Jeg vil egentlig ha litt av alt,» sa Marianne. «Så får vi se hvor jeg havner til slutt. Livet er fint uansett.»«Jeg har nok veldig mange forventninger til ting og ønsker at det skal skje masse. Men likevel blir jeg ikke skuffet om det ikke skjer så mye. For da er det kanskje noe helt annet som skjer.»

«Noen ganger er Marianne Stranger-Johannessen i det filosofiske hjørnet sitt», bemerket HAs intervjuer. «Da kan hun sitte nesten stille i opptil flere minutter på en gang, og nesten ikke synge og nynne i det hele tatt og knapt småhoppe bortover gangen unntatt en gang iblant. Da er det som hun lever helt stille inne i hodet sitt, og der er det sannsynligvis ikke stille i det hele tatt.»

Allerede da var det klart at det var noe spesielt på gang.

I 2009 var Artilleriet tilbake med oppsettingen «Love Productions». I mellomtiden hadde de skaffet seg hver sin utdannelse, og Marianne med vekt på scenografi.

«Artilleriet skyter ikke spurv med kanoner, men snarere nattergaler med roser», het det i HA. Det ble en forestilling om et litt merkelig drivhus, snakkende firfisler og en kylling som hadde overlevd påsken.«Vi har gitt oss lov til å leke, og det er deilig», sa artilleristene.Det har de for så vidt fortsatt med, selv om det nå mest skjer hver for seg.

Marianne skal blant annet ha utforsket kunsten å erstatte nyttårsforsett med nyttårskorsett, med bruk av raketter som spiler, i stedet for dyrebein. Hun hadde rødaktig hår fra før, og det fortelles at det ble rødere da det tok fyr.

Og nå er albumet her - med releasefest på Ingensteds i morgen. Og gudene vet - kan hende det forviller seg riktig mange hamarsinger dit? og så kan de kanskje også snakke om musikk- og teatermiljøet i Hamar på 2000-tallet, og at denne byen slett ikke var så kje som en kunne tro, for det var den bare ikke.

Og da begynner vi å nærme oss poenget, som er at denne byen og dette området har gitt grobunn for utrolig mye vilter skapende aktivitet. Bare det at HA i flere år kjørte sin ukentlige Startgropa-serie med nye ungdommer hver uke, forteller om et sted der det yrte og sprudlet av ung aktivitet.

Men etter den første yre- og sprudletiden, forsvant de gjerne til Oslo og Berlin og den slags - som naturlig er. Men mange har også vært flinke til å pleie kontakten med hjembyen, slik som Marianne Stranger har gjort, og kommet tilbake med stadig nye produksjoner. Og det er viktig at det skjer, slik at nye impulser kan få utvikle seg også her. For gudene skal vite at de trengs.Og så er denne byen så vanvittig heldig at den har et helt hus som kan brukes til den slags. For i Skappels gate 2 eier kommunen bygningen der Rolf Jacobsen hadde sin leilighet. Og 21 år etter Jacobsens død vet de fortsatt ikke hva de skal bruke den til. Så hva om å sette bygningens leiligheter i stand til utleie for en billig penge til kunstnere og kulturaktører som gjerne har tilknytning her, og som kan tenke seg å vende tilbake til gamlebyen for noen uker for å skape og tenke, skrive og komponere? Og her kan det være minst tre separate leiligheter - og så kan de ha Rolf Jacobsens leilighet som fellesrom.

Den dagen den nye kultursjefen i Hamar starter jobben, vil han finne på pulten sin en nedarvet papirbunke fra Terje Halvorsen som det sikkert står Skappels gate 2 på. Den har ligget der lenge. Og den er nok skikkelig støvete. Så den bør ikke ligge lenger.

Og kanskje kan et Hamar-opphold i en kunstnerleilighet være noe for Marianne Stranger også, et par uker hun ikke er i Berlin?I så fall kan kanskje duoen hennes Tomorrow We Move to Hawaii skifte navn til for eksempel Tomorrow We Move to Hamar?

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke