Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
20. sep
Landbrukspolitikken: Regjeringen, her representert ved landbruksminister Sylvi Listhaug, ønsker å legge om landbrukspolitikken.FOTO: ARNT OLAV VELTEN
 
Et landbruk for framtida
Regjeringen ønsker å legge om landbrukspolitikken. Dette ble synlig blant annet ved landbruksoppgjøret 2014 og senere gjennom andre utspill og forslag.

Publisert: 18.mar.2015 04:00
Oppdatert: 18.mar.2015 07:32

Venstre mener det er viktig å utrede forenklinger av både støtteordninger og lovverk som angår landbruket. Jeg vil samtidig understreke at utredningsarbeidene må vise sammenheng mellom, og helheten i, lovregler og ordninger som angår landbruket. Statsråd Listhaugs intensjoner er muligens gode, men initiativene hennes har hittil virket tilfeldige og ofte uten konsekvensvurderinger.

Venstre arbeider for at Norge også i framtida skal ha et levende og mangfoldig landbruk som sørger for at mat blir produsert og omsatt på en mest mulig klimavennlig måte. Dette tilsier at det legges vekt på å produsere mer mat som blir til nærmest mulig forbrukeren. Av hensyn til klima, sjølberging og beredskap er det et viktig mål for Venstre at importert fôr og kraftfôr i økende grad erstattes med grovfôr og annet lokalprodusert fôr.

Rasjonalisering av matproduksjon og omlegging til større enheter må ikke gå på bekostning av kvalitet, helse og dyrevelferd. Blant annet må det settes inn større ressurser for å unngå antibiotikaresistens særlig i kylling og svin. Endrede driftsopplegg kan bli nødvendig. Venstre ser med uro på en utvikling der stadig flere bønder er blitt avhengige av mer leid jord. I takt med at driftsenhetene er blitt større, er leid areal nå omtrent 40 prosent av jorda som drives. Det er viktig å opprettholde og videreutvikle familiejordbruket. Jeg er ikke i tvil om at personlig eierskap medfører at jord og kulturlandskap holdes best i hevd.

Mange bønder er blitt avhengige av leiejord. Jordlovens forbud mot deling av landbrukseiendommer hindrer naturlig omstrukturering. Bygninger må kunne deles fra og dyrkingsjord selges til bruk i drift.

For å opprettholde bosetting i distriktene og hindre at organisasjoner, investorer, forsikringsselskaper og andre aktører som ikke selv er aktive gårdbrukere kjøper landbrukseiendommer, må driveplikten og konsesjonslovens bestemmelser om personlig eierskap til landbrukseiendommer opprettholdes. Dette er likevel ikke til hinder for at gårdbrukere kan organisere samdrifter som selskaper, for eksempel som aksjeselskaper.

Konsesjonslovens prisregulering har etter min mening flere ulemper enn fordeler og bør mykes opp. Den største ulempen er at prisen på matjord holdes kunstig lav og gir feil signaler til krefter som ønsker å omdisponere matjord til andre formål. Prisreguleringen kan derfor være med på å undergrave jordvernet. Dessuten skal det mye til før offentlige myndigheter bør kunne regulere avtaler inngått mellom kjøper og selger av eiendom.

Venstre er positiv til å utrede friere prisregulering og omsetning av skogeiendommer, som ikke er undergitt de samme omfattende støtteordningene og reguleringene som jordbruket.

Odelsloven ivaretar ikke lenger opprinnelig intensjon, om å sikre en sjøleiende bondestand. Snarere bidrar den til at flere aktive bønder blir «leilendinger». Skal odling av landbrukseiendommer ha mening, må odlingen med tilhørende rettigheter knyttes til eiers aktive drift.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke