Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
 
Et nytt norgeskart
Denne uken vedtok høyskolene i Lillehammer og Hedmark å slå seg sammen. Det er hittil siste skritt i en svært vellykket reform som har gitt oss et helt nytt universitets- og høyskolelandskap.

Publisert: 29.sep.2016 11:55
Oppdatert: 29.sep.2016 13:30

Da regjeringen tiltrådte, hadde det vært godt kjent i årevis at ressursene spres for tynt utover innen høyere utdanning og forskning. Vi hadde for mange små fagmiljøer som tilbød de samme utdanningene.

LES OGSÅ: Høgskolestyrene sa ja

Derfor utfordret vi samtlige universiteter og høyskoler til å finne sammen og bidra til å rydde opp i det noe brokete norske universitets- og høyskolelandskapet. Siden vi la frem stortingsmeldingen om strukturen i universitets- og høyskolesektoren for halvannet år siden, er 33 institusjoner blitt til 22.

Nå har altså styrene ved Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer besluttet at de ønsker å slå seg sammen. Jeg vil raskt legge saken frem for regjeringen, som treffer den endelige beslutningen.

LES OGSÅ: Det blir universitet - med litt tvang

De to har funnet sammen, ikke først og fremst for å løse et problem, men for å bygge videre på de styrkene som begge har.  Fusjonsplattformen viser hvordan de vil bruke fusjonen til å øke sin akademiske kvalitet og styrke, samtidig som de ruster seg for enda sterkere bidrag til regional utvikling.  

Fusjonen gjør at de står bedre rustet for å konkurrere i et landskap med flere sterke universiteter og høyskoler. Det synes jeg er svært fornuftig, særlig med tanke på at NTNU nå har etablert seg på Gjøvik.

Begge høyskolene har lagt til grunn at alle dagens studiesteder skal utvikles. Det er bra for Hedmark og Oppland. En av hovedintensjonene med strukturreformen er nettopp å sørge for tilgang til høyere utdanning over hele landet.

De to høyskolene har komplementære fagporteføljer – det gjør dem godt rustet til å jobbe mot sin uttalte ambisjon om å bli universitet. Regjeringen har strammet inn kriteriene for å få universitetsstatus, derfor blir det nødvendig å gå sammen for å bli sterke nok. For eksempel synes jeg det er særlig spennende at de satser på et viktig område som folkehelse, der forskere av internasjonalt kaliber skal møte lokalt samfunns- og næringsliv.

Styrevedtaket er naturligvis bare startskuddet. Det er nå den virkelig krevende jobben begynner. En ny organisasjon skal bygges opp. Fagmiljøer skal finne sammen og meisle ut hvordan studietilbudet skal se ut i fremtiden. Ansatte skal innplasseres i stillinger. Kort sagt skal de bygge noe nytt, basert på lange og stolte tradisjoner.

En fordel er at de kan lære av institusjonene som fusjonerte fra 1. januar i år. NTNU fusjonerte med høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik og har brukt store deler av 2016 på å etablere den nye organisasjonen. NIFU har evaluert sammenslåingsarbeidet underveis. Evalueringen viser at man har gjort en svært god jobb på NTNU. Men den viser også at når man står midt oppe i alt det praktiske med å få en fusjon til å fungere, er det fort gjort å miste av syne det overordnede målet med det hele: Bedre kvalitet i forskning og høyere utdanning. Det må være ledestjernen i alt som gjøres.

Det er ikke noe mål i seg selv å fusjonere universiteter og høyskoler. Strukturreformen handler først og fremst om å legge til rette for kvalitet. Det er kun med solide institusjoner vi kan realisere de ambisiøse målene som er nedfelt i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det er kun med større fagmiljøer vi kan å tilby studentene våre den forskningsnære undervisningen de trenger for å kunne bli klare for et arbeidsmarked i omstilling.

Litt enkelt sagt må den nye universitets- og høyskolestrukturen nå fylles med et nytt og bedre innhold. Vi jobber med en stortingsmelding som mer konkret går inn i hvilke tiltak som trengs for å forbedre utdanningskvaliteten. Den viktigste jobben må naturligvis gjøres på universitetene og høyskolene. Men fra regjeringens side skal vi bidra ved å lage gode rammevilkår og stimulere til kvalitet. Som Høgskolen i Sørøst-Norge har formulert det i sitt innspill til meldingsarbeidet: Departementets styring og virkemidler må ikke utformes på en slik måte at det bidrar til uheldig byråkratisering og nasjonal overstyring, på bekostning av initiativ og engasjement i sektoren. Denne balansegangen er vi svært bevisste på.

Hovedmålet er at det skal bli like gjevt å være en fremragende utdanner som det er å være en fremragende forsker. Utdanningsvirksomheten må frem i lyset og bli et kollektivt ansvar, ikke et privat anliggende slik tilfellet er altfor mange steder i dag.

Det fortjener de om lag 280 000 studentene tar høyere utdanning i dag.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Artikkelforfatter: Torbjørn Røe Isaksen
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke