Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
FØR VERNEBYGGET: Slik så ruinene før de ble pakket inn i grønn plast og senere fikk et glassbygg over seg.
Foto: Normann/Pictura Normann Kunstforlag
 
Et verdig gudshus i sitt rette miljø
Signert: Erik Kristiansen skriver om tidligere tiders Hamar-debatter: Jeg tror det er slik med de aller fleste av oss: Vi har et standpunkt og samler ivrig argumenter rundt dette. Gjør det vanntett, liksom, lager et bastant bolverk mot angrep og uforstand.

Publisert: 08.jul.2016 04:00
Oppdatert: 08.jul.2016 07:21

Jeg er garantert ikke noe unntak, selv om jeg hardt forsøker å lete etter det jeg ikke umiddelbart ser. For det du ser er alltid, nesten uten unntak, bare deler av sannheten.

Det er sommer, jernbanesaken skal ut på høring, og snart skal vi bli vitne til en oppsummering og konklusjon som neppe vil glede mer enn 50 prosent av byens innbyggere. Og denne splittelsen kommer til å vedvare inntil alle aktive deltakere i debatten er avgått ved døden. Og kanskje enda lenger. Ifølge enkelte vil denne tilstanden vare i 150 år.

Det er ikke første gang Hamars innbyggere har dannet leire med sterke oppfatninger. I det siste tiåret i det siste århundret i det forrige årtusen – høres forferdelig gammelt ut – hadde vi i alle fall to debatter som raste. Den ene gjaldt vernebygget over Domkirkeruinene, den andre gjaldt bygging av nytt rådhus i Hamar.

Som mange vil huske så var domkirkeruinene pakket inn i plast i mer enn ti år. Det så jo helt jævlig ut, men innpakkingen var nødvendig for at ikke hele ruinen skulle ramle sammen. På åttitallet kom de første planer om et vernebygg, og da smalt det. Miljøvernminister Sissel Rønbeck ble i 1988 overlevert 2.560 underskrifter mot det planlagte vernebygget. Åtte år senere var antall protester økt til 4.000. Men like fullt: I 1998 sto vernebygget klart.

Men veien dit var krydret med en utrolig kreativ argumentasjon. Så langt jeg kan vurdere i ettertid, så var det motstanderne som oppviste den største oppfinnsomheten, det største poetiske mangfold. Og de hadde den samme inngrodde mistillit til alle fagmyndigheter. De var, for å si det forsiktig, ikke spesielt interessert i å diskutere løsninger som ikke bidro til å opprettholde status quo.

Hedmark Venstre var saklige i sin språkføring: De var mot vernebygget, de gikk for at pengene som ble bevilget skulle brukes til sikring av ruinene nå, og at det ble gitt bevilgninger til fullstendig restaurering. Og de fant seg en forhenværende riksantikvar som det var tjenlig å lene seg på i saken anledning.

Friskere i stilen var SVs ungdom i Hamar som ba politikerne ta til vettet mot dette groteske fremmedelementet. De hevdet at dette ville bli et Oslo City, og fant seg en førsteamanuensis i Oslo som sannhetsvitne som mente at dette var et fullstendig hårreisende prosjekt.

Da jeg gjennomgikk denne debatten i HAs spalter, så fant jeg én kar som likevel må framheves som den mest svulstige av dem alle. Han fant det helt utrolig at fagfolk kunne ha unnfanget ideen om å bygge et glassmonster over ruinene, og kalte det en gigantisk miljøbombe. Så snakket han om:

«Domkirkeoddens naturlige skjønnhet med jord, stein og trær. Stein er naturens sjel der den ligger og gjemmer på sine innerste hemmeligheter. Den lever! Et glasshus kan kanskje passe i en amerikansk storby, men ute på Domkirkeodden, vår herlige naturperle, vil det for alltid bli et skjemmende fremmedelement. Bygg derfor en levende steinkatedral med utgangspunkt i de gamle ruinene. Det vil bli et verdig Gudshus i sitt rette miljø.»

20 år etterpå er det muligens lov til å trekke på smilebåndet av dette, uten å fornærme noen. I kampen hete sies det ofte mye som ikke står seg, rent historisk sett. Skulle bare mangle. Forskjellen fra da til nå var at all diskusjon skjedde under fullt navn i HA. Ble litt mindre skjellsord av det.

Knut Faldbakken var en varm forkjemper av vernebygget, og hans argumentasjon 17. april 1996 står seg til de grader i ettertid.

«Egentlig er dette et valg mellom ruiner pluss vernebygg, eller ingenting i det hele tatt, eventuelt «steinrøysa neri bakken.»

I 1999 var det et flertall av Hamars innbyggere som mente at det nye rådhuset burde ligge i Triangelgården. Den samme Faldbakken tvilte seg fram til at det var riktig å bygge nytt der det ligger i dag. Tallet 4.000 motstandere er nevnt, selv om jeg ikke har greid å spore hvilken meningsmåling dette stammer fra.

Men akkurat denne saken om det nye rådhuset fødte noen synspunkter på temaet gallupdemokrati som det kan være av interesse å se litt nærmere på.

Første juli i 1999 konstaterte HAs redaktør (ikke Carsten Bleness) at det var «kortsiktig av politikere å dilte etter den til enhver tid rådende folkemening. Meningsmålinger er ubrukelig som rettesnor for politisk arbeid».

En frisk ytring som muligens ville ha medført en god del støy i dagens situasjon: Dilte etter 6.000 som ikke vil ha dobbeltspor over åttemetersplanet? Dilte etter de som vil ha Korridor midt eller Korridor øst? Dilte etter folk som tror at det er nå eller aldri? Nikke til stemmer som sier at vi kan vente litt, det haster ikke?

Men i prinsippet hadde han rett: Det er ikke slik vårt folkestyre fungerer. Man setter ikke opp piggtråd rundt Norge eller nekter muslimer adgang selv om to millioner nordmenn forlanger det.

Derfor ender vi opp som stemmer og meninger i debatten, stemmer og meninger som skal høres og respekteres, men som ikke utgjør det avgjørende grunnlag for de endelige beslutninger. Investeringer i størrelsesorden 12 milliarder har ikke plass til mye synsing og tro, følelser og status quo. Hamar kommer til å se helt annerledes ut, hvilke særinteresser som på sikt må blø mest, er jeg usikker på, å være spåmann er ikke enkelt.

For 70 år siden ble den todelte badedrakta bikini av samtidens synsere antatt å bestå som mote i 15 dager. Den er i live og ved godt mot, 25.500 dager senere.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke