buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
14. okt
ÆREN: Den europeiske sentralbankens sjef Mario Draghi har fått mye av æren for at eurokrisen har gått fra å være en akutt til en kronisk lidelse. Foto: François Lenoir / Reuters / NTB scanpix
 
Eurokrisen fyller fire år
Skaperne av den første krisepakken til Hellas i mai 2010 hadde nok et håp om at eurokrisen ikke skulle oppleve å fylle år i det hele tatt. Men i disse dager fyller den fire.

Publisert: 13.mai.2014 13:02
Oppdatert: 13.mai.2014 12:50

Våren for fire år siden viste det seg nemlig at eurokrisen fra sin spede begynnelse i EUs utkant på kort tid vokste seg så stor og farlig at den til slutt rystet EU i grunnvollene.

Etter nyttår har det dryppet inn noen gode nyheter. Underskuddene er under kontroll, kriselandene opplever skjør vekst og kan igjen låne penger til en akseptabel pris, og Portugal forlater lørdag sitt kriseprogram.

Men listen over tegn på at krisen fortsatt lever, er minst like lang. Gjeldsbyrden henger som en klamp om foten på mange land og forsterkes for tiden av svært lav prisstigning. Ledigheten forblir høy, og krisen har gitt dramatisk økt oppslutning om EU-fiendtlige partier på ytre høyre fløy

Dramatisk historie

Eurokrisen brøt ut i Hellas etter at en rekke europeiske land hadde påtatt seg svært mye gjeld under finanskrisen i 2008 og i årene før. EU, sentralbanken ESB og pengefondet IMF måtte trå til med hjelpepakker til Hellas og senere Spania, Portugal, Irland og Kypros.

At det ble svært dyrt for Italia å låne penger for å betjene sin gjeld, skapte frykt for at hele eurosamarbeidet skulle kollapse. Frykten avtok først for alvor da ESBs sjef i 2013 lovte å gjøre «alt som var nødvendig» for å redde euroen.

Men som kommentator Gideon Rachman i Financial Times skriver: Det er ikke sikkert det er nok. Han peker på at det ESB gjorde var å kjøpe tid. Fortsatt står eurosonen overfor dype, underliggende økonomiske og politiske problemer som strekker seg langt utenfor ESBs rekkevidde, mener han.

Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole mener eurosonen er på bedringens vei, men at det fortsatt skal veldig lite til for å snu utviklingen. Den akutte krisen er øyensynlig i stor grad over, men systemproblemene ligger under, er hans oppsummering.

Fra periferi til sentrum?

Det mangler ikke på økonomiske argumenter for at eurokrisen lever videre.

Kombinasjonen av lav inflasjon, lav økonomisk vekst og en stadig sterkere euro gjør at statsgjelden i utsatte land som Italia og Frankrike fortsetter å øke. Det er en langt større grunn til bekymring enn situasjonen i mindre land.

Hvis finansmarkedene mister tilliten til at Italia skal klare å betjene sin gjeld, vil euroen igjen være hardt ute. Ingen av EUs krisefond er nemlig dimensjonert for å takle mislighold av Italias statsgjeld på 17.000 milliarder kroner – eller tre norske oljefond.

Deflasjonsspøkelset –  altså priser som faller på grunn av lav økonomisk aktivitet –  har fått ESB til å antyde «ukonvensjonelle tiltak» i juni. Renten er allerede rekordlav, så der er handlingsrommet svært begrenset. Det kan åpne for at banken pøser enda mer penger ut i økonomien for å skape større fart. Bare at ESB vurderer dette omstridte tiltaket, viser alvoret.

Økonomene er enige om at økt vekst er nøkkelen til å komme lav inflasjon og høy gjeld til livs.

Samtidig anses oppgangen vi nå ser, fortsatt som så skjør at et eksternt sjokk –  som en opptrapping i Ukraina –  kan fornye krisen.

Politisk opprør

Den voldsomme veksten til partier som i større eller mindre grad motsetter seg hele europrosjektet, antyder de politiske følgene av krisen. Ifølge meningsmålinger ligger de EU-skeptiske partiene samlet an til å gjøre et historisk godt valg til EU-parlament 22.– 25. mai.

Marine Le Pens Front National kan bli størst i Frankrike med et budskap om å reforhandle EU-traktater, mens britiske UKIP vil melde landet ut av hele Unionen. I krisens «hjemland» Hellas har oppslutningen om nazipartiet Gyllent Daggry sendt sjokkbølger gjennom Europa.

Oppslutningen om disse protestpartiene vitner om en befolkning som har mistet tilliten til at deres egne politikere og EU skal klare å løse krisen.

Men professor Grytten peker på at det også ligger et håp i det som har skjedd de siste fire årene.

Selv om mange av de underliggende problemene –  som ulik konkurranseevne mellom nord og sør og en funksjonell bankunion –  forblir uløste, har EU vist en disiplin bak et ønske om å løse problemene. Slik har EU skapt en forventning om at enden tross alt er god.

De neste fire årene vil vise om optimismen er berettiget. (©NTB)

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
Şehirlerarası evden eve nakliyat